Bokmålsordboka
lamme 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lamme | lammer | lamma | har lamma | lam! |
| lammet | har lammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lamma + substantiv | lamma + substantiv | den/det lamma + substantiv | lamma + substantiv | lammende |
| lammet + substantiv | lammet + substantiv | den/det lammede + substantiv | lammede + substantiv | |
| den/det lammete + substantiv | lammete + substantiv | |||
Opphav
norrønt lemba; av lam (1Betydning og bruk
om søye: få lam