Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
92 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 92 oppslagsord

kvile 3

kvila

verb

Opphav

norrønt hvíla

Tyding og bruk

  1. stogge, vere i ro;
    ta rast, pause;
    slappe av
    Døme
    • set deg og kvil;
    • dei er veldig gode til å kvile;
    • han har kvilt på sofaen
  2. vere ute av bruk;
    liggje nede
    Døme
    • arbeidet kviler;
    • hendene kviler i fanget;
    • jorda kviler;
    • våpena kviler i høgtida
  3. liggje eller stø seg på
    Døme
    • kvile hovudet i hendene;
    • kvile støtt mot underlaget;
    • la blikket kvile på noko
  4. liggje i grava
    Døme
    • her kviler …;
    • kvil i fred
  5. gje kvile
    Døme
    • kvile auga;
    • kvile føtene
  6. liggje tungt på ein;
    vere avhengig av
    Døme
    • om vi greier det, kviler på deg;
    • ansvaret kviler på kommunen
  7. om planter: vere i ein kvileperiode (2)

Faste uttrykk

  • kvile middag
    ta ein blund etter middagen;
    sove middagslur
  • kvile på laurbæra
    ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar
  • kvile på årene
    • slutte å ro utan å ta inne årene
    • ta det med ro
      • verksemda kviler aldri på årene
  • kvile seg
    ta seg ein kvil;
    slappe av
  • kvile ut
    bli utkvilt
    • kvile ut etter arbeidet
  • på staden kvil!
    brukt som kommandorop i militæret
  • stå på staden kvil
    ikkje kome vidare i arbeid, utvikling eller liknande
Artikkelside

kvile 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hvíla ‘seng’

Tyding og bruk

  1. det å kvile;
    ro, fred;
    Døme
    • leggje seg til kvile;
    • trenge kvile;
    • det var tid for kvile
  3. i botanikk: tilstand der frø eller knoppar ikkje spirer

Faste uttrykk

  • den evige kvila
    døden
    • lengte etter den evige kvila
  • gå til kvile
    • gå for å kvile
      • vi treng ein matbit før vi går til kvile
    • døy (1)
      • to unge liv var no gått til kvile
Artikkelside

kvile 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • signe kvilet
  2. kvilestad etter vegen
Artikkelside

puff 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som puff (1

Tyding og bruk

  1. kasse eller kiste med polstra lok
  2. stoppa krakk til å sitje på eller kvile føtene på
    Døme
    • kvile føtene på puffen
Artikkelside

puste ut

Tyding og bruk

slappe av;
kvile;
jamfør puste letta ut;
Sjå: puste
Døme
  • han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside

pute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fylt eller stoppa pose av tøy eller skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
    Døme
    • leggje hovudet på ei pute;
    • søkket i puta;
    • ei seng med dyner og puter;
    • dei broderte putene
  2. stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
  3. noko som skal ta av for støyt, trykk eller liknande

Faste uttrykk

  • sy puter under armane på nokon
    gjere det for lettvint for nokon
Artikkelside

puste på

Tyding og bruk

stanse arbeidet og kvile litt;
Sjå: puste
Døme
  • vi på hugse å puste på litt
Artikkelside

puste

pusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen;
    Døme
    • få problem med å puste;
    • lufta vi pustar inn;
    • han pustar tungt;
    • eg fekk ikkje puste
  2. sleppe luft gjennom
    Døme
    • stoffet pustar

Faste uttrykk

  • puste på
    stanse arbeidet og kvile litt
    • vi på hugse å puste på litt
  • puste til elden
    skjerpe ulmande motsetnader;
    gjere vondt verre
    • ho som pusta til elden og heldt striden ved like
  • puste ut
    slappe av;
    kvile;
    jamfør puste letta ut
    • han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside

pust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av puste

Tyding og bruk

  1. det å puste (1);
    Døme
    • trekkje pusten;
    • ha tung pust;
    • halde pusten;
    • hive etter pusten
  2. stutt kvile;
    pause

Faste uttrykk

  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause
Artikkelside

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ró

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • vere i ro
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela;
    • ikkje ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    leggje seg
  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med;
    slå seg til tols med
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • ho slår seg til ro for natta
    • busetje seg;
      opphalde seg
      • han slo seg til ro på garden
Artikkelside
Side 1 av 10