Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
145 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
kjensel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kensl
Faste uttrykk
dra kjensel på
kjenne igjen
dra kjensel på innbruddstyven
;
de drar kjensel på navnet
Artikkelside
kjensle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kensla
‘gjenkjenning’
Betydning og bruk
følelse
Artikkelside
Nynorskordboka
143
oppslagsord
kjensel
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kensl
Faste uttrykk
dra kjensel på
kjenne att
ho drog kjensel på mannen
;
dra kjensel på det musikalske uttrykket
Artikkelside
kjensle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kensla
‘attkjenning’
Tyding og bruk
evne til å
kjenne
(
2
II
, 2)
;
kjenslesans
Døme
merke ei pirrande kjensle i huda
;
miste kjensla i handa
(umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon
;
sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
Døme
ha skiftande kjensler
;
ha varme kjensler for nokon
;
politikaren spelar på kjenslene til veljarane
;
glede er ei fin kjensle
;
du må ikkje leike med kjenslene mine
(evne til)
medkjensle
Døme
eig du ikkje kjensler?
synspunkt som ikkje byggjer på viten
;
aning
(1)
,
førekjensle
,
oppleving
Døme
ha ei kjensle av at kvelden blir bra
;
eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av
;
få kjensla av å bli sett av læraren
Artikkelside
brennande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som brenn
Døme
eit brennande hus
;
ein brennande fakkel
;
under Spanias brennande sol
brukt som adverb:
brennande varm kaffi
;
det var brennande heitt ute
prega av sterke kjensler
;
intens
Døme
brennande lyst
;
brennande interesse
;
ho hadde eit brennande ynske
;
sjå på nokon med eit brennande blikk
;
ha eit brennande hjarte for alle som lid
brukt som adverb:
vere brennande harm
;
han var brennande oppteken av filosofi
særs viktig
;
maktpåliggjande, presserande
Døme
eit brennande spørsmål
;
ta opp ei brennande sak
brukt som adverb:
saka er framleis brennande aktuell
brukt forsterkande: svært stor, sterk
Døme
i ein brennande fart
brukt som adverb: særs, svært, veldig
;
jamfør
brenn-
(2)
han fór brennande fort ut døra
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
projisere
projisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
pro-
og
jacere
‘kaste’
Tyding og bruk
i
matematikk
: føre over
eller
teikne av punkt, linje(r)
eller
romfigur(ar) på ei linje
eller
eit plan
;
jamfør
parallellflytte
vise fram lysbilete på ei kvit flate
Døme
projisere på ein skjerm
framstille (ein del av) jordoverflata på eit plan eller eit kart
i psykologi: overføre eigne kjensler, tankar eller motiv på andre menneske
Artikkelside
projeksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
samanheng med
projisere
Tyding og bruk
i matematikk: overføring av geometrisk figur på plan eller linje
geografisk: framstilling av (del av) jordyta på eit plan
;
kartprojeksjon
framsyning av lysbilete på ein skjerm eller liknande
i psykologi: det å verje seg sjølv ved å overføre eigne uakseptable tankar, kjensler eller motiv på andre personar
;
projisering
Artikkelside
projisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å overføre eigne tankar, motiv, kjensler og ynske til andre menneske slik at ein går ut frå at det er dei som har desse tankane, motiva, kjenslene og ynska
Artikkelside
ras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ras
‘bråhast, skunding’
Tyding og bruk
masse av stein, jord, snø
eller liknande
som
rasar
(
2
II)
eller har rasa nedover i terreng
;
skred
Døme
to hus vart tekne av raset
;
det har gått eit ras på staden
;
raset losna oppe i fjellsida
i
overført tyding
: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
Døme
eit ras av kjensler
;
det kom eit ras av søknader
Artikkelside
pokerandlet
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
andletsuttrykk som ikkje røper kjensler
;
pokeransikt
;
jamfør
poker
(1)
Artikkelside
plussord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ord som vekkjer positive kjensler, godvilje eller sympati
;
motsett
minusord
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100