Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

kall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl, kall ‘mann’, samme opprinnelse som kar

Betydning og bruk

  1. eldre mann
    Eksempel
    • en gammel kall
  2. Eksempel
    • hun hadde med seg kallen sin
  3. Eksempel
    • kallen på gården;
    • kallene er på fiske
  4. overnaturlig skapning av hankjønn
Artikkelside

kall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Guds kall
  2. indre trang;
    Eksempel
    • følge kallet;
    • føle et kall til å bli lege
  3. (distrikt for) en prests embete
    Eksempel
    • søke et kall
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
      • de ble kalt opp over radio
  • kalle ut
    gi ordre om å møte;
    utkalle
    • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut
Artikkelside

tuftekall

substantiv hankjønn

Opphav

av kall (1

Betydning og bruk

  1. i folketro: gjenganger som verner en gård;
  2. i folketro: underjordisk vesen;
Artikkelside

tannløs, tannlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler tenner
    Eksempel
    • en tannløs kall;
    • babyen hadde et tannløst smil
  2. i overført betydning: som er uten brodd;
    Eksempel
    • et tannløst innlegg i debatten;
    • angrepet var fullstendig tannløst
Artikkelside

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til
Artikkelside

sognekall, soknekall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sogneprests embete;
  2. en eller flere menigheter som betjenes av en sogneprest
Artikkelside

signekall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mann som kan signe (2);
jamfør kall (1, 3)
Artikkelside

kunstnerkall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

indre trang til å bli kunstner;
Artikkelside

kallsbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kall (2

Betydning og bruk

bok der presten fører inn opplysninger om embetet
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl, kall ‘mann’, same opphav som kar

Tyding og bruk

  1. eldre mann;
    Døme
    • ein gammal kall
  2. Døme
    • ho hadde med seg kallen sin
  3. Døme
    • kallen på garden;
    • kallane er på fiske
  4. overnaturleg skapning av hankjønn
  6. Døme
    • andkall
  7. gammalt (kyllt) tre
Artikkelside

kall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Guds kall
  2. indre tildriv;
    Døme
    • kjenne eit kall til å bli lærar
  3. (distrikt for eit) embete for ein prest
    Døme
    • få eit kall
Artikkelside

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet;
      • dei vart kalla opp over radioen
  • kalle ut
    gje ordre om å møte
    • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside

tannlaus

adjektiv

Opphav

norrønt tannlauss

Tyding og bruk

  1. som vantar tenner
    Døme
    • ein tannlaus kall;
    • babyen trekte munnen ut i eit tannlaust smil
  2. i overført tyding: som er utan brodd;
    Døme
    • ei tannlaus tale;
    • angrepsspelet var tannlaust
Artikkelside

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside

soknekall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. embete til ein sokneprest;
  2. ein eller fleire kyrkjelydar som ein sokneprest gjer teneste for
Artikkelside

signekall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mann som kan signe (2);
jamfør kall (1, 3)
Artikkelside

åkall

substantiv hankjønn

Opphav

av å (2 og kall (1

Tyding og bruk

Artikkelside

misjonærkall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få misjonærkall
Artikkelside

vindtørr, vindturr

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei vindtørr furu
  2. Døme
    • ein vindtørr, gammal kall
Artikkelside
Side 1 av 2