Bokmålsordboka
harmløs, harmlaus
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
harmlaus | harmlaust | harmlause | harmlause |
harmløs | harmløst | harmløse | harmløse |
Opphav
av engelsk harmless; jamfør tysk harmlosBetydning og bruk
uten ondskap;
uskyldig
Eksempel
- harmløs moro;
- en harmløs spøk