Nynorskordboka
arbeidskar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein arbeidskar | arbeidskaren | arbeidskarar | arbeidskarane |
Opphav
jamfør kar (1Tyding og bruk
- person som driv med kroppsarbeid
Døme
- arbeidskarane samla seg til lunsjpause
- person med både lyst og evne til å arbeide