Bokmålsordboka
arbeidskar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en arbeidskar | arbeidskaren | arbeidskarer | arbeidskarene |
Opphav
jamfør kar (1Betydning og bruk
- person som driver med kroppsarbeid
Eksempel
- arbeidskarene samlet seg til lunsjpause
- person med både lyst og evne til å arbeide