Bokmålsordboka
mann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mann | mannen | menn | mennene |
Opphav
norrønt maðr, akkusativ mannBetydning og bruk
- voksen person av hankjønn;
Eksempel
- hvem er den mannen?
- modnes fra gutt til ung mann;
- det sitter tre menn og to kvinner i styret
- person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
Eksempel
- ta motgangen som en mann
- mannlig ektefelle;
Eksempel
- miste mannen sin
- brukt i tiltale
Eksempel
- se deg for da, mann!
- person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
Eksempel
- ha ti mann i arbeid;
- alle mann på dekk!
- kjempe mann mot mann;
- spille med ti mann på laget
- som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende
- i ord som
- høyremann
- forretningsmann
- målmann
Faste uttrykk
- gå mann av husegå ut alle som en (for å være med på noe)
- gå ned med mann og mus(om skip) synke med alt om bord
- i manns minneså langt tilbake som folk kan huske
- kreve sin manngjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
jamfør kreve sin kvinne- det krevde sin mann å manøvrere båten
- mann og mann imellomfra den ene til den andre;
mannemellom - mannen i gatatypisk representant for folket;
folk flest - manns mål
- være mann forvære i stand til;
greie - være mann for sin hattgjøre seg gjeldende;
kunne klare seg selv