Bokmålsordboka
gardvord
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gardvord | gardvorden | gardvorder | gardvordene |
Opphav
norrønt garðvǫrðr ‘gardvokter’Betydning og bruk
vette som verner en gård, ofte tenkt som den første bonden på gården;
Eksempel
- den norske fjøsnissen stammer fra gardvorden