Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
229 treff
Bokmålsordboka
114
oppslagsord
ingenting
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
ingenting
(
2
II)
Betydning og bruk
noe eller noen som er uten verdi
Eksempel
resultatet ble et rent
ingenting
;
hun føler seg som et ingenting
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
ikke noe (som helst)
;
ingen ting
Eksempel
det gjør
ingenting
;
ingenting er ubrukelig
;
ingenting av dette er viktig
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt sammen eller ikke noe
alt og ingenting
likt og ulikt
for en slikk og ingenting
for svært lite penger
ikke for ingenting
med god grunn
det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
late som ingenting
ikke røpe at en har kjennskap til noe
holde kjeft og late som ingenting
som ingenting
uten vanskeligheter
det greier du som ingenting
Artikkelside
prate skitt
Betydning og bruk
snakke uten et klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
;
Se:
skitt
Eksempel
vi satt og pratet skitt hele natten
Artikkelside
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skitr
;
jamfør
skite
Betydning og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement fra mennesker eller dyr
;
bæsj
,
dritt
(1)
,
lort
(1)
Eksempel
måken slapp en skitt rett på hodet mitt
søle, gjørme
;
smuss, møkk
Eksempel
vask skitten av hendene dine
;
han stod i skitt til knærne
verdiløs ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Eksempel
denne bilen er noe
skitt
;
vi må tømme kjelleren for skitt
person en ikke liker
;
dritt
(4)
,
drittsekk
Eksempel
du er en
skitt
Faste uttrykk
hele skitten
alt sammen
hun kjøpte hele skitten
ikke verdt en skitt
ikke være verdt noe
denne bilen er ikke verdt en skitt
kaste skitt på
omtale på en ufin måte
la skitten gro
forsømme rengjøringen
;
vaske sjelden eller aldri
prate skitt
snakke uten et klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi satt og pratet skitt hele natten
samme skitten
samme dårlige ting, sak eller greie
det er det samme hvem som kommer, alle er samme skitten
skitt au
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
skitt la gå
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
det får bli slik
skitt la gå, vi tar et glass til
skitt og kanel
dårlig og godt
han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside
lukket med sju segl
Betydning og bruk
helt lukket, så ingenting slipper ut
;
Se:
segl
Eksempel
min munn er lukket med sju segl
;
hele staben hadde munnen lukket med sju segl
Artikkelside
si på
Betydning og bruk
utsette på
;
kritisere, innvende mot
;
Se:
si
Eksempel
det er ingenting å si på stilen hennes
;
sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt
;
det var lite å si på arbeidslysten
Artikkelside
si
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
segja
Betydning og bruk
uttrykke med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
2
II
, 1)
Eksempel
si noe morsomt
;
hun sier at det regner
;
sa du noe?
han sa god natt til oss
;
de har knapt sagt et ord i hele dag
fortelle
;
meddele, varsle
Eksempel
folk sier han drikker
;
ikke si det til noen
;
det blir sagt at det spøker her
uttrykke
(2)
;
bety
Eksempel
hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
navnet sier meg ingenting
framføre en personlig vurdering
;
erklære, hevde, mene
Eksempel
jeg kan ikke si jeg liker det
;
hva sier du til dette?
hva vil folk si?
avtale
(
1
I
, 1)
, fastsette
Eksempel
la oss si i morgen klokka ni
;
da sier vi det sånn
gi lyd
;
sende ut en lyd
Eksempel
pang, sa pistolen
;
kua sier mø
spå
;
varsle
Eksempel
det gikk som hun sa
;
var det ikke det jeg sa
;
det er ikke godt å si hva hun forstod
Faste uttrykk
det vil si
med andre ord
;
det betyr
;
forkortet
dvs.
første termin, det vil si januar, februar og mars
du kan så si
det har du rett i
for å si det med
for å
sitere
for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
ha noe å si
ha betydning eller innflytelse
;
være viktig
seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne
;
alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
kort sagt
med få ord, i sammendrag
kort sagt var det en genial idé
;
kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
si fra
gi beskjed om
;
melde, varsle
hun sa fra om at hun ikke kunne komme
;
sier du fra når du går?
si fra seg
gi avkall på
;
gi opp
han sa fra seg vervet som leder
si fram
presentere et dikt, en bønn
eller lignende
utenat
;
deklamere
(1)
han sa fram et vers for klassen
si ja
være enig, godkjenne
si opp
avskjedige en arbeidstaker
bedriften måtte si opp flere ansatte
gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
jeg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille et
abonnement
, en kontrakt
eller lignende
han sa opp avisen
si på
utsette på
;
kritisere, innvende mot
det er ingenting å si på stilen hennes
;
sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt
;
det var lite å si på arbeidslysten
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
som sagt kan vi spare mye penger på denne måten
;
målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
som sagt, så gjort
slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
så å si
nesten, bortimot
stadion var så å si fullsatt
Artikkelside
segl
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
sigillum
,
diminutiv
av
signum
‘tegn’
Betydning og bruk
avtrykk i lakk, voks, metall
eller
papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
Eksempel
sette sitt
segl
under et dokument
;
bryte
seglet
på et brev
stempel eller ring med mønster som brukes til å lage avtrykk i voks, lakk
og lignende
;
signet
Eksempel
kongens
segl
Faste uttrykk
lukket med sju segl
helt lukket, så ingenting slipper ut
min munn er lukket med sju segl
;
hele staben hadde munnen lukket med sju segl
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
engi, enginn
Betydning og bruk
ikke noe eller noen
;
ikke en
Eksempel
de kom
ingen
vei
;
intet unntak er tillatt
;
ingen
biler var å se
;
det har jeg
ingen
mening om
brukt som substantiv:
ingen
hadde gjort dette før
Faste uttrykk
ingen nevnt, ingen glemt
vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
ingen ringere enn
selveste
på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
ingen ting
ikke noe
;
ingenting
(
2
II)
jeg vet ingen verdens ting
;
dette er bedre enn ingen ting
intet mindre enn
brukt for å framheve noe
dette er intet mindre enn imponerende
på ingen måte
slett ikke
Artikkelside
stampe opp av jorda
Betydning og bruk
trylle noe fram av ingenting
;
Se:
stampe
Artikkelside
Nynorskordboka
115
oppslagsord
ingenting
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
ingenting
(
2
II)
Tyding og bruk
noko eller nokon som er utan verdi
Døme
forventningar kan ende opp i eit ingenting
;
han er eit ingenting
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Tyding og bruk
ikkje noko (som helst)
;
ingen ting
Døme
det gjer ingenting
;
ingenting av dette skal seljast
;
dei held fram med sitt som om ingenting var hendt
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt saman eller ikkje noko
alt og ingenting
likt og ulikt
for ein slikk og ingenting
for svært lite pengar
ikkje for ingenting
med god grunn
;
ikkje for inkje
late som ingenting
ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
det beste er å late som ingenting
som ingenting
utan vanskar
det greier du som ingenting
Artikkelside
prate skit
Tyding og bruk
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
;
Sjå:
skit
Døme
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
jamfør
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement frå menneske eller dyr
;
bæsj
,
drit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
æsj! Eg tråkka i ein skit!
som etterledd i ord som
kuskit
søle, møk
;
gjørme
Døme
vask skiten av hendene
;
bilen hadde skit langt oppover vindauga
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Døme
denne bilen er berre
skiten
;
huset er fullt av skit
person ein ikkje likar
;
drit
(
1
I
, 4)
,
dritsekk
Døme
eksen hans er ein skit
Faste uttrykk
heile skiten
alt saman
han gløymde heile skiten
ikkje verd ein skit
ikkje vere verd noko
denne bilen er ikkje verd ein skit
kaste skit på
omtale nokon på ein ufin måte
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
prate skit
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
same skiten
same dårlege ting, sak eller greie
republikanarar eller demokratar er same skiten
;
dagane var alle same skiten
skit au
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
lukka med sju segl
Tyding og bruk
heilt lukka, så ingenting slepp ut
;
Sjå:
segl
Døme
munnen min er lukka med sju segl
Artikkelside
seie på
Tyding og bruk
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
;
Sjå:
seie
Døme
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
uttrykkje med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
1
I
, 1)
Døme
ho seier at det regnar
;
vil du seie noko?
han sa god natt
;
ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje
;
melde
(
3
III
, 2)
,
varsle
(1)
Døme
folk seier han drikk
;
ikkje sei det til nokon
;
dei seier at det spøkjer her
;
kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje
(2)
;
bety
Døme
kva vil kunstnaren seie med dette verket?
dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn
;
hevde, meine
Døme
kva seier du til dette?
eg kan ikkje seie eg liker det
;
kva vil folk seie?
avtale
(
2
II
, 1)
, fastsetje
Døme
så seier vi 1500 kr for arbeidet
;
lat oss seie det slik
gje lyd
;
sende ut lyd
Døme
bang, sa geværet
;
grisen seier nøff
spå
;
varsle
Døme
det gjekk som han sa
;
var det ikkje det eg sa!
det er ikkje godt å seie kva ho meiner
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å
sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn
eller liknande
utanåt
;
deklamere
(1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
eg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille eit
abonnement
, ein kontrakt
eller liknande
ho sa opp avisa
seie på
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om
;
fortelje, melde
;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten
;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten
;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
segl
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
sigillum
diminutiv
av
signum
‘teikn’
Tyding og bruk
avprent i lakk, voks, metall
eller
papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
Døme
setje seglet sitt under eit dokument
;
bryte seglet på eit brev
stempel eller ring med mønster som blir brukt til å lage avtrykk i voks, lakk
eller liknande
;
signet
Døme
seglet til kongen
Faste uttrykk
lukka med sju segl
heilt lukka, så ingenting slepp ut
munnen min er lukka med sju segl
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
engi, enginn
Tyding og bruk
ikkje noko eller nokon
;
ikkje ein
Døme
han kom ingen veg
;
det er inga sak
;
ingen av dei kom
;
inkje problem er for stort
;
ho hadde ingen stader å vere
brukt som substantiv:
ingen hadde gjort det før
;
som om inkje var hendt
Faste uttrykk
gjere om inkje
oppheve
;
nullstille
vedtaket vart gjort om inkje
gjere til inkjes
øydeleggje, oppheve
ikkje for inkje
med god grunn
;
ikkje for ingenting
det var ikkje for inkje han kvidde seg
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
om inkje
over styr
det gjekk om inkje
på ingen måte
slett ikkje
Artikkelside
ingenting å tape
Tyding og bruk
ingen reell risiko eller konsekvens
;
Sjå:
tape
Døme
vi har ingenting å tape på å prøve
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100