Bokmålsordboka
ting 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ting | tingen | ting | tingatingene |
Opphav
samme opprinnelse som ting (2Betydning og bruk
Eksempel
- sette tingene på plass – få orden, klarhet i sakene;
- jeg må snakke med deg om en ting
- forhold
- tingenes tilstand, natur;
- visse ting tyder på at han er skyldig
- fag, yrke (2, 1)
- hun kan sine ting
- i forbindelse med ubestemt pronomen:
- det er tingen! – løsningen, nettopp det vi trenger;
- alle gode ting er tre – tredje gangen vil det lykkes;
- jeg forstår ingen (verdens) ting
Eksempel
- gi barna ting i stedet for omsorg
- jus: fast eiendom og løsøre
- i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse
Faste uttrykk
- tingen i seg selv(etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse