Bokmålsordboka
snau 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
snau | snaut | snaue | snaue |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
snauere | snauest | snaueste |
Opphav
norrønt snauðrBetydning og bruk
- ikke fullt, noe mindre enn, knapp
Eksempel
- om en snau uke;
- dressen var i snaueste laget
- som adverb:
- ha snaut med penger;
- regne for snaut;
- det var snaut noen som visste om det;
- det var snaut, snaut 100 personer til stede
Faste uttrykk
- klippe seg snauklippe håret helt kort