Bokmålsordboka
instrument
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et instrument | instrumentet | instrumentinstrumenter | instrumentainstrumentene |
Opphav
av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruereBetydning og bruk
- finere verktøy, redskap eller apparat
Eksempel
- kirurgiske instrumenter;
- bilens instrumenter er oversiktlig plassert
- i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
Eksempel
- språket er et instrument for tanken;
- være et instrument i ledernes hender
- innretning til å frambringe musikk med;
Eksempel
- spille flere instrumenter