Bokmålsordboka
hull 1, høl 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et høl | hølet | høl | hølahølene |
et hull | hullet | hullhuller | hullahullene |
Opphav
norrønt hol; av hulBetydning og bruk
- åpning gjennom noe
Eksempel
- krype gjennom et hull i gjerdet;
- slå et hull i muren;
- slite hull på strømpene;
- rive hull i buksebaken;
- ha hull i ørene;
- spenne inn beltet et hull
- som etterledd i ord som
- beltehull
- kikkhull
- knapphull
- musehull
- nøkkelhull
Eksempel
- ha store hull i kunnskapene
Eksempel
- veien var full av hull;
- grave et dypt hull i jorda;
- ha hull i en tann
- lite, mørkt værelse;utrivelig sted
Eksempel
- et avsidesliggende hull;
- industristedet var et ordentlig hull;
- hybelen var et trangt hull
Faste uttrykk
- få hull påfå tak i innholdet;
la innholdet få fritt utløp;
få has på - hull i hodetdumt, vanvittig, bort i natta;
høl i huet - stikke hull påfå tak i innholdet;
la innholdet få fritt utløp- stikke hull på byllen
- svart hullområde i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
- ta hull på
- åpne og begynne å bruke av
- skal vi ta hull på vinflaska?
- nevne (noe som er vondt og vanskelig)