Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

forbinde

verb

Opphav

fra lavtysk ‘binde for, om’

Betydning og bruk

  1. legge forbinding om;
    bandasjere
    Eksempel
    • forbinde et sår
  2. binde eller knytte sammen
    Eksempel
    • brua forbinder øya med fastlandet;
    • det er forbundet med visse farer;
    • jeg forbinder ingenting med det navnet
Artikkelside

forbund

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. avtale om samarbeid
    Eksempel
    • inngå forbund med noen
  2. organisasjoner eller stater som har sluttet forbund (1) med hverandre
Artikkelside

få i fanget

Betydning og bruk

(uventet) få ansvar for;
Se: fang
Eksempel
  • forbundet har fått flere saker i fanget
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Betydning og bruk

  1. nær inntil;
    i nærheten av
    Eksempel
    • sitte ved bordet;
    • katten varmer seg ved ovnen;
    • hun har arr ved munnen;
    • de bor ved kysten;
    • slaget ved Fimreite
  2. brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement eller lignende;
    jamfør på (5)
    Eksempel
    • studere ved universitetet;
    • være ansatt ved biblioteket;
    • være til stede ved en tilstelning
  3. brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen;
    knyttet til
    Eksempel
    • se fordelene ved noe;
    • han hadde noe fremmed ved seg;
    • den omstridte siden ved saken
  4. brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • de var ved godt mot
  5. brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  6. som følge av;
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  7. når det gjelder;
    Eksempel
    • det er ingenting å gjøre ved det
  8. brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • nevne noen ved navn;
    • steke noe ved svak varme
  9. brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
    Eksempel
    • underholdning ved elever fra kulturskolen;
    • idrettslaget møtte ved formannen
  10. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • legge ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • ikke komme noen/noe ved
    ikke angå noen eller noe
  • snakkes ved
    ta seg en prat
    • vi får snakkes ved om noen dager
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
  • være ved
Artikkelside

hefte 2

verb

Opphav

norrønt hepta, av hapt ‘bånd, lenke, hindring’

Betydning og bruk

  1. oppholde noen, for eksempel i arbeidet;
    Eksempel
    • bli heftet på hjemveien;
    • han blir lett heftet av andre ting
  2. gjøre fast;
    Eksempel
    • papirene var heftet sammen med en binders
  3. sitte fast;
    være forbundet med;
    klebe
    Eksempel
    • malingen hefter godt på veggen
  4. i overført betydning: være knyttet til, henge ved
    Eksempel
    • det heftet stor gjeld på huset;
    • det hefter store mangler ved arbeidet
  5. være økonomisk ansvarlig for
    Eksempel
    • hun hefter personlig for alle utgifter

Faste uttrykk

  • hefte seg ved
    bry seg med;
    legge merke til;
    huske på
    • hun heftet seg lett ved detaljer;
    • hvorfor hefte seg ved slike ting?
Artikkelside

forbindelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være forbundet;
    Eksempel
    • i den forbindelse;
    • det er en klar forbindelse mellom røyking og lungekreft;
    • ordet brukes bare i visse forbindelser;
    • sette to episoder i forbindelse med hverandre;
    • forbindelsen ble brutt
  2. Eksempel
    • øya har god forbindelse med fastlandet
  3. sammensetning av to eller flere grunnstoffer
    Eksempel
    • svovelholdige forbindelser

Faste uttrykk

  • gode forbindelser
    innflytelsesrike bekjentskaper
Artikkelside

fang

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fang

Betydning og bruk

  1. lengde eller bredde som armer eller vinger kan strekkes ut;
  2. rom mellom bryst og kne på person som sitter
    Eksempel
    • sitte på fanget;
    • ta barnet på fanget
  3. bør som en kan bære i famnen;
  4. emne, materiale
  5. noe som kan ta imot eller oppfange noe

Faste uttrykk

  • få i fanget
    (uventet) få ansvar for
    • forbundet har fått flere saker i fanget
Artikkelside

assosiere

verb

Uttale

asosieˊre

Opphav

av latin associare ‘forene’, av ad ‘til’ og socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. binde, knytte sammen ved assosiasjon
    Eksempel
    • vi assosierer likt;
    • assosiere reker med sommer
  2. slutte seg til (særlig på løsere måte);
    gjøre seg forbundet med
    Eksempel
    • være assosiert med en organisasjon;
    • assosiere seg med målsaken

Faste uttrykk

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap
    • være assosiert medlem av et band;
    • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside

tilhøre

verb

Betydning og bruk

  1. være eid av
    Eksempel
    • tomta tilhører selskapet
  2. være del av eller forbundet med;
    sogne til;
    jamfør tilhørende
    Eksempel
    • tilhøre den radikale fløyen i partiet
Artikkelside

uatskillelig, uadskillelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som holder sammen
    Eksempel
    • de to er uatskillelige
  2. som ikke lar seg skille
    Eksempel
    • uatskillelige fenomener
    • brukt som adverb:
      • være uatskillelig forbundet med noe
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

forbund

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. avtale om samarbeid
    Døme
    • inngå eit forbund
  2. organisasjonar eller statar som har slutta forbund (1) med kvarandre
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

melde inn

Tyding og bruk

registrere som medlem;
Sjå: melde
Døme
  • melde seg inn i eit lag;
  • dei melde klubben inn i forbundet
Artikkelside

etterslep

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør svensk eftersläp og dansk efterslæb

Tyding og bruk

  1. det å liggje etter;
    Døme
    • vere på etterslep;
    • liggje på etterslep;
    • det er eit stort etterslep på vedlikehald av eigedomen
  2. for liten lønsauke for ei gruppe jamført med ei tilsvarande gruppe, ofte på grunn av skilnad i lønsgliding
    Døme
    • forbundet krev kompensasjon for eit etterslep på 2 %
Artikkelside

grunnfeste

grunnfesta

verb

Tyding og bruk

byggje på eit sterkt grunnlag;
gjere fast og urikkeleg;
Døme
  • grunnfeste eit rike;
  • medlemskapen i forbundet vil grunnfeste dei politiske og økonomiske verdiane
Artikkelside
Side 1 av 4