Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

dialekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seies’

Betydning og bruk

språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under;
jamfør sosiolekt
Eksempel
  • snakke dialekt;
  • holde på dialekten sin

standarddialekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;

standardspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: standardisert dialekt eller språk som brukes som felles (skrift)språk innenfor et område;
til forskjell fra dialekt

sosiolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av sosio-, etter mønster av dialekt

Betydning og bruk

variant av et språk som er sosialt bestemt, i motsetning til geografisk eller temporalt;
språkform påvirket av sosiale faktorer;
jamfør dialekt

reper

substantiv hankjønn

Opphav

av repe ‘rømme’ i dialekt

Faste uttrykk

  • ta reperen
    • rømme
      • ta reperen ut av landet
      • det er et år siden gubben tok reperen

trøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt treyja, gjennom lavtysk; fra fransk

Betydning og bruk

  1. undertøyplagg til overkroppen
    Eksempel
    • undertrøye, helsetrøye
  2. lett trikotplagg til overkroppen
    Eksempel
    • de norske spillerne hadde røde trøyer
  3. i dialekt: ytterjakke, dressjakke

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene

ordforråd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

antall ord som fins i et språk, en dialekt, et fagspråk eller som en person bruker eller forstår
Eksempel
  • ordforrådet i norsk;
  • hun har et stort ordforråd

Faste uttrykk

  • aktivt ordforråd
    ordene en bruker
    • ha et større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide sitt aktive ordforråd
  • passivt ordforråd
    ord en forstår, men ikke bruker

vestlandsdialekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dialekt fra Vestlandet;

uttrøndersk 2, uttrøndsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder Uttrøndelag
  2. som gjelder uttrøndersk (1;
    uttrøndsk dialekt

særpreget, særprega

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • snakke en særpreget dialekt;
  • en særpreget personlighet

Nynorskordboka 50 oppslagsord

dialekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seiast’

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt innanfor eit visst geografisk område;
jamfør sosiolekt
Døme
  • snakke dialekt

standardspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: standardisert dialekt eller språk nytta som sams (skrift)språk i eit område;
til skilnad frå dialekt

standarddialekt

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: (meir eller mindre) standardisert dialekt eller språk nytta som sams talemål i eit område eller i ein viss funksjon;

stadfeste

stadfesta

verb

Opphav

av stad (1 og feste (2

Tyding og bruk

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Døme
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knytte til ein viss stad;
    Døme
    • stadfeste ein dialekt

sosiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av sosio-; etter mønster av dialekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som folk i same sosialgruppa taler;
språkform påverka av sosiale faktorar, i motsetnad til av geografiske eller temporale;
jamfør dialekt

ordtilfang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

Faste uttrykk

  • aktivt ordtilfang
    orda ein bruker
  • passivt ordtilfang
    ord ein skjønar, men ikkje bruker

ordforråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

Faste uttrykk

  • aktivt ordforråd
    orda ein bruker
    • ha eit større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide det aktive ordforrådet sitt
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
    motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
    Døme
    • vere brei over akslene;
    • sjå ut over den breie fjorden;
    • dei breie bygdene kring Mjøsa
  2. med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
    Døme
    • huset er tolv meter langt og seks meter breitt
  3. som femner om mykje eller mange;
    Døme
    • eit breitt vareutval;
    • ein open, brei og sakleg debatt;
    • opptre for eit breitt publikum;
    • dei mobiliserte breie lag av folket;
    • eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
  4. Døme
    • prate brei lærdøl;
    • ho prata ei brei søritaliensk dialekt
    • brukt som adverb
      • prate breitt

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
  • vidt og breitt
    mange stader;
    overalt
    • ho hadde kontaktar vidt og breitt

vestlandsdialekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

dialekt frå Vestlandet;

uforfalska

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er forfalska;
Døme
  • dette er uforfalska vare;
  • ein uforfalska døl;
  • tale uforfalska dialekt