Розширений пошук

222 результатів

Словник букмола 193 oppslagsord

bevege

дієслово

Вимова

beveˊge

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. flytte på;
    få til å røre på seg
    Приклад
    • vinden beveger bladene på trærne
  2. gjøre inntrykk på;
    Приклад
    • brevet beveget meg sterkt;
    • hennes flammende appell beveget hele salen
  3. Приклад
    • hun greide å bevege ham til å slutte å røyke

Фіксовані вирази

  • bevege seg
    • røre eller flytte på seg
      • jorden beveger seg omkring sola;
      • skal vi bevege oss videre?
      • hunder har behov for å bevege seg fritt
    • i overført betydning: flytte oppmerksomheten
      • bevege seg utenfor emnet

slippe, sleppe 2

дієслово

Походження

norrønt sleppa

Значення та вживання

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Приклад
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Приклад
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Приклад
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Приклад
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Приклад
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Приклад
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Приклад
    • vi begynner igjen der vi slapp

Фіксовані вирази

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk

slingre

дієслово

Походження

beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Значення та вживання

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Приклад
    • kjelken slingret i svingene
  2. Приклад
    • han slingret ut av rommet
  3. om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene;
    Приклад
    • skipet slingret kraftig i den grove sjøen

slikke

дієслово

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. berøre med tungen;
    la tungen gli over;
    Приклад
    • kua slikker salt;
    • katten slikker seg;
    • maten var så god at de slikket av tallerkenen;
    • de slikket i seg isen
  2. bevege seg som tunger
    Приклад
    • flammene slikket oppover veggen

Фіксовані вирази

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noe
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola

slepe 2

дієслово

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. hale etter seg;
    Приклад
    • slepe en tømmerstokk;
    • vi slepte med oss koffertene;
    • han sleper den ene foten etter seg;
    • de måtte slepe ungene i seng
  2. Приклад
    • slepe en bil
  3. arbeide hardt;
    Приклад
    • slepe og slite hele livet
  4. bevege seg langsomt;
    Приклад
    • jeg slepte meg opp de siste bakkene;
    • timene slepte seg av sted

slenge 1

дієслово

Походження

norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (2, trolig påvirket av slenge (2

Значення та вживання

  1. henge og svinge fram og tilbake;
    bevege seg hit og dit;
    henge løst;
    Приклад
    • døra stod og slang i vinden
  2. Приклад
    • sleden slang hit og dit
  3. Приклад
    • han slang innom av og til
  4. dukke opp;
    forekomme
    Приклад
    • det kunne slenge en turist av og til

Фіксовані вирази

  • gå og slenge
    drive uvirksom rundt;
    ikke ha noe å gjøre
    • jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
  • henge og slenge
    dingle løst
    • han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
  • ligge og slenge
    ligge uryddig og spredt
    • papirene lå og slang

sleive

дієслово

Значення та вживання

  1. bevege seg klossete, uvørent eller ukontrollert
    Приклад
    • hun gikk og sleivet i altfor store sko;
    • han sleivet ballen ut over sidelinja
  2. arbeide eller tale uvørent;
    Приклад
    • sleive i vei

Фіксовані вирази

  • sleive bort i/borti noe
    tilfeldig komme borti noe
    • han sleivet bort i ballen;
    • hun sleiver borti en annen bil
  • sleive og gå
    drive på uten styring;
    gå sin skjeve gang

ta

дієслово

Походження

norrønt taka

Значення та вживання

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Приклад
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Приклад
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Приклад
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Приклад
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Приклад
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Приклад
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Приклад
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Приклад
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Приклад
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Приклад
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Приклад
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Приклад
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Приклад
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Приклад
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Приклад
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Приклад
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Приклад
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Приклад
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Приклад
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Приклад
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Приклад
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Приклад
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Приклад
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Приклад
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Приклад
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Фіксовані вирази

  • ta av
    • fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    • gi ly
      • skogen tar av for vinden
    • spakne
      • vinden tar av
    • gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    • begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    • legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    • lette fra bakken
      • flyet tok av
    • vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    • forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    • gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    • gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    • ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    • føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    • gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    • gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    • ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    • ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    • komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    • kle på seg
    • si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    • gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    • ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    • komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    • bli bedre;
      rette seg
    • bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytterste
    • arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    • velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    • skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale

stikke 2

дієслово

Походження

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Значення та вживання

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Приклад
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Приклад
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Приклад
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Приклад
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Приклад
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene ned i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Приклад
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. være synlig eller framstående i en viss retning fra en skjult posisjon
    Приклад
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • hodet stikker ut av vinduet;
    • føttene stikker fram under dyna;
    • tennene stikker ned fra overleppa
  8. i ballspill: treffe med ball
    Приклад
    • hun var flink til å stikke motspillerne
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Приклад
    • stikke tieren med kongen

Фіксовані вирази

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe);
    jamfør avstikkende
  • stikke dypt
    • nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    • ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    planlegge retning
    • stikke ut kursen;
    • stikke ut en vei

stige 2

дієслово

Походження

norrønt stíga

Значення та вживання

  1. bevege seg eller flytte seg med ett eller få skritt
    Приклад
    • stige av sykkelen;
    • stige til hest;
    • vær så god, stig på;
    • han stiger opp på talerstolen;
    • de steg over gjerdet
  2. bevege seg oppover;
    bli høyere
    Приклад
    • stige til værs;
    • sola stiger dag for dag;
    • veien stiger bratt oppover;
    • vannet steg;
    • nivået har steget
  3. øke, vokse
    Приклад
    • stige i verdi;
    • larmen steg og steg;
    • prisene har steget med fire prosent;
    • temperaturen stiger
    • brukt som adjektiv:
      • i stigende grad

Фіксовані вирази

  • stige fram
    dukke opp;
    vise seg
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere

Словник нюношка 29 oppslagsord

bevege

bevega

дієслово

Вимова

beveˊge

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. flytte på, røre på
    Приклад
    • han kunne ikkje bevege armane fritt
  2. gjere inntrykk på
    Приклад
    • han var tydeleg bevegd
  3. lokke (til), overtale (til)

Фіксовані вирази

  • bevege seg
    røre eller flytte på seg
    • bevege seg til musikk;
    • det er lov å bevege seg fritt på øya

tråkle

tråkla

дієслово

Походження

av lågtysk trakeln

Значення та вживання

  1. sy saman med lange sting
    Приклад
    • tråkle ei bluse;
    • tråkle saman to tøystykke
  2. bevege seg (i sikksakk) gjennom eit område med mange hindringar
    Приклад
    • tråkle seg gjennom folkemengda

rykkje inn

Значення та вживання

Sjå: rykkje
  1. få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
  2. flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
    jamfør innrykk (2)
  3. flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
    Приклад
    • troppane rykte inn i byen;
    • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
    • i juli rykte sportsfiskarane inn

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

дієслово

Походження

norrønt rykkja

Значення та вживання

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Приклад
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Приклад
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Приклад
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Приклад
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Фіксовані вирази

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

bevegeleg

прикметник

Вимова

beveˊgeleg

Походження

av bevege

Значення та вживання

som kan bevegast;
Приклад
  • gjere kroppen meir bevegeleg

Фіксовані вирази

  • bevegelege heilagdagar
    heilagdagar som ikkje fell på same dato kvart år

speede

speeda

дієслово

Вимова

spiˋde

Походження

av speed

Значення та вживання

  1. bevege seg fort framover
    Приклад
    • hesten speeda på oppløpet
  2. bruke speed (2)

Фіксовані вирази

  • speede opp
    sette fart på
    • han speedar opp bilen;
    • dei speeda opp prosessen

slange 2

slanga

дієслово

Походження

av slange (1

Фіксовані вирази

  • slange seg
    • kvile seg, liggje avslappa
      • han slanga seg på stranda;
      • vi slangar oss på sofaen
    • bevege seg i svingar;
      sno seg, bukte seg
      • du slanga deg fram mellom benkeradene;
      • køen slanga seg ut på gata

skrangle 2

skrangla

дієслово

Походження

truleg lydord

Значення та вживання

  1. gje frå seg ein kraftig, klaprande lyd;
    klappe, klirre, skramle
    Приклад
    • bilen rista og skrangla på den humpete vegen
  2. bevege seg ustøtt
    Приклад
    • skrangle og køyre;
    • skrangle av stad

Фіксовані вирази

  • skrangle i hop
    skaffe til vegar;
    samle inn
    • skrangle i hop pengar
  • skrangle saman
    skaffe til vegar;
    samle inn
    • skrangle saman nokre kroner

røre 2

røra

дієслово

Походження

norrønt hrǿra

Значення та вживання

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Приклад
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Приклад
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Приклад
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Приклад
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Приклад
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Приклад
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Приклад
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Фіксовані вирази

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle

lede, lee

leda, lea

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Значення та вживання

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Приклад
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Приклад
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Фіксовані вирази