Bokmålsordboka
overtale
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å overtale | overtaler | overtalte | har overtalt | overtal! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
overtalt + substantiv | overtalt + substantiv | den/det overtalte + substantiv | overtalte + substantiv | overtalende |
Opphav
etter tysk überredenBetydning og bruk
få (noen) til å gjøre det en vil ved hjelp av argumenter, løfter eller lignende
Eksempel
- la seg overtale;
- hun overtalte dem til å komme på møtet