Bokmålsordboka
slingre
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å slingre | slingrer | slingra | har slingra | slingr!slingre! |
| slingret | har slingret | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| slingra + іменник | slingra + іменник | den/det slingra + іменник | slingra + іменник | slingrende |
| slingret + іменник | slingret + іменник | den/det slingrede + іменник | slingrede + іменник | |
| den/det slingrete + іменник | slingrete + іменник | |||
Походження
beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingerenЗначення та вживання
- svinge eller slenge hit og dit
Приклад
- kjelken slingret i svingene
Приклад
- han slingret ut av rommet
- om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene;
Приклад
- skipet slingret kraftig i den grove sjøen