Bokmålsordboka
slenge 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å slenge | slenger | slengte | har slengt | sleng! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| slengt + іменник | slengt + іменник | den/det slengte + іменник | slengte + іменник | slengende |
Походження
norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, opprinnelig av slenge (1Значення та вживання
- hive på en kraftfull eller uvøren måte;
Приклад
- hun slengte fra seg sekken i gangen;
- de går og slenger med armene;
- han slenger seg ned i en stol;
- vi slengte oss over gjerdet;
- de slengte seg om halsen på hverandre;
- han slengte seg fra gren til gren
- sende (på slump)
Приклад
- slenge i vei et skudd
Фіксовані вирази
- slenge drittsnakke fornærmende eller nedsettende
- de satt og slengte dritt med hverandre;
- vi slengte dritt til hverandre;
- slenge dritt om sjefen
- slenge seg medtilfeldig bli med andre
- vil du slenge deg med på kino i kveld?