Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
307 treff
Bokmålsordboka
147
oppslagsord
beist
,
best
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
gammelfransk
;
av
latin
bestia
‘dyr, vilt dyr, udyr’
Betydning og bruk
vilt og farlig dyr
;
udyr
;
uvanlig stort dyr
Eksempel
et
beist
av en bjørn
husdyr
;
krøtter
, særlig storfe
brukt som skjellsord om
eller
til folk
eller
dyr som vekker uvilje
Eksempel
ditt
beist
!
et pågående beist av en selger
noe som er uvanlig stort i sitt slag
Eksempel
et stort og tungt beist av en telefon
Artikkelside
best
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beztr
;
superlativ
av
bra
og
god
Betydning og bruk
med størst ferdigheter, som duger til mest
;
fremst
(2)
,
dyktigst
Eksempel
den beste eleven
;
banens beste spiller
;
være best i verden
;
bli kåret til beste skuespiller
brukt
som substantiv
:
gjøre sitt beste
;
prestere på sitt beste
mest formålstjenlig, gunstig
;
mest fordelaktig
Eksempel
finne den beste løsningen
;
det er
best
å ikke nevne det
;
det som er best for alle
;
denne frakken har sett sine beste dager
brukt
som substantiv
:
bare det beste er godt nok
;
tenke på sitt eget beste
som en rangerer høyest, finner mest behagelig, tilfredsstillende
;
som tiltaler sansene mest
Eksempel
maten en liker best
;
den beste vinen jeg har smakt
;
det beste været på lenge
;
min beste venn
brukt
som substantiv
:
av det beste jeg har sett
;
prestere som de beste
rikelig
;
mest
Eksempel
ha best tid om våren
;
du har best plass i din bil
som er mest i tråd med moralske prinsipper
;
edlest
Eksempel
hun er det beste mennesket jeg kjenner
;
gjøre det som er best
brukt
som substantiv
:
alt skal en prøve, og velge det beste
mest velgrunnet eller gyldig
Eksempel
beste odelsrett har det eldste barnet
;
beste prioritet
gjevest
,
rikest
Eksempel
være av byens beste familie
;
det kan skje selv i de beste familier
brukt som
adverb
: med størst kraft, mest intenst
Eksempel
vi løp det beste vi kunne
;
trives best i godt lag
brukt som adverb: lettest, med minst vanske
Eksempel
vite hvordan en best går fram
;
det gjelder å leve best mulig
Faste uttrykk
best før
om matvarer: av best kvalitet før
melka er best før 18.03.19
det beste en vet
det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
tørrfisk er det beste jeg vet
;
å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
det kan hende den beste
ofte brukt trøstende:
motorstopp kan hende den beste
;
slike uhell kan skje selv den beste
etter beste evne
så godt en kan
forsøke etter beste evne å få til noe
i beste fall
om alt går bra
;
med best tenkelige utfall
forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen
;
en idé som i beste fall blir sett bort fra
i sin beste alder
i den alderen en gjør mest eller best arbeid
de er nyutdannet og i sin beste alder
i sine beste år
i den alderen da arbeidskraften er på topp
en gårdbruker i sine beste år
på sitt beste
i toppform, i sin beste utgave
Beatles på sitt beste
;
sommerferie på sitt beste
som best en kan
så bra en klarer
;
etter beste evne
fordele samfunnets goder som best en kan
Artikkelside
bra
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
brave
;
samme opprinnelse som
bravo
(
2
II)
Betydning og bruk
som har tilfredsstillende egenskaper
;
god, brukbar,
tjenlig
Eksempel
bra
vær
;
et bra resultat
;
et bra sted å bo
;
det ble en bra dag
;
en veldig
bra
film
;
mosjon er
bra
for helsa
brukt som adverb:
det gikk bra med henne
;
samarbeidet har fungert bra
;
ha det bra!
ved god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Eksempel
hun er blitt
bra
igjen
;
jeg kjenner meg ikke helt
bra
temmelig stor
;
ikke liten
;
tilstrekkelig
Eksempel
ha en bra porsjon selvtillit
;
ha
bra
med penger
brukt som gradsadverb:
temmelig
være
bra
sliten
;
hun kjente seg bra dum
skikkelig
(1)
,
hederlig
(1)
Eksempel
bra
folk
;
han er en bra mann
Faste uttrykk
vel og bra
oftest fulgt av en innvending: godt og tjenlig (men likevel ikke godt nok)
lave priser er vel og bra, men ikke hvis det går på bekostning av kvaliteten
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
storme rundt
Betydning og bruk
være i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
;
Se:
storme
Eksempel
det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger
;
noen trivest best når det stormer rundt dem
Artikkelside
storme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
storm
Betydning og bruk
blåse sterkt
Eksempel
det snødde og
stormet
være i sterkt opprør eller konflikt med seg selv eller andre
Eksempel
det
stormet
inni meg!
det stormer i partiet
løpe eller bevege seg raskt
;
fare, styrte
Eksempel
alle mann
stormet
ut
;
storme inn i stua
ta ved stormangrep
;
ta med makt
Eksempel
storme
fiendens stillinger
;
politiet
stormet
det okkuperte huset
;
publikum
stormet
sperringene
Faste uttrykk
storme fram
raskt bevege seg fram til noe
jeg stormet fram og skåret
få rask utbredelse eller framgang
nye stormakter stormer fram
;
innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
storme rundt
være i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger
;
noen trivest best når det stormer rundt dem
Artikkelside
seede
verb
Vis bøyning
Uttale
siˋde
Opphav
fra
engelsk
seed
, ‘sortere, sile’
Betydning og bruk
i idrett
: fordele deltakere etter nivå slik at de får mest mulig like konkurranseforhold
Eksempel
klubben seedet løperne i tre heat
brukt som adjektiv:
den best seedede gruppen startet sist
Artikkelside
slags
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
genitiv
av
slag
(
2
II)
Betydning og bruk
som er av et visst
slag
(
2
II)
Eksempel
du skal ha så mange slags takk
;
hva er dette slags dyr?
det var fire
slags
kaker til kaffen
som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
Eksempel
en slags båt
;
det kan vel kalles en slags hytte
Faste uttrykk
all slags
av alle typer, av alle slag
;
allslags
all slags mat
;
hun var redd for alle slags fugler
den slags
av et visst slag
;
slikt
den slags vær holder hun seg hjemme i
;
den
slags
mennesker skal du holde deg unna
hva slags
hvilken type
hva slags ost liker du best?
hva
slags inngrep er det snakk om?
mange slags
av eller med flere ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til salgs
Artikkelside
være tjent med
Betydning og bruk
ha nytte av
;
Se:
tjene
Eksempel
være tjent med mer fritid
;
laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile
Artikkelside
tjene
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Betydning og bruk
motta penger for utført arbeid
Eksempel
tjene penger
;
tjene 200 kr timen
;
han jobber hardt og
tjener
godt
være tilsatt
;
ha stilling
Eksempel
tjene
som hushjelp
;
tjene
på en gård
stille seg selv til disposisjon
;
vie seg til
Eksempel
tjene
fedrelandet
;
tjene
Herren
;
tjene en god sak
være til hensikt for
;
gagne
Eksempel
foreningen tjener sosiale formål
;
loven tjener naturens interesser
Faste uttrykk
se seg tjent med
se fordelen av
de ser seg tjent med dagens løsning
tjene fett
få stor
avkastning
tjene fett på boligsalget
tjene inn
få inn tilsvarende pengesum som en har tapt eller brukt på å kjøpe noe
investeringene var tjent inn etter omtrent et år
tjene på
ha pengemessig gevinst av
tjene på aksjene sine
ha fordel av
partiet vil tjene på å være mer synlige
tjene seg opp
samle opp penger
tjene seg opp noen kroner før ferien
tjene seg rik på
få en stor formue ved hjelp av
tjene seg rik på aksjer
;
tjene seg søkkrik på gründervirksomhet
tjene som
fungere som
en stein fikk tjene som bord
;
storesøsteren tjener som eksempel for sine søsken
tjene til
ha som hensikt, være godt for
uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige
;
hva skal det tjene til?
tjene til livets opphold
forsørge seg
slite med å tjene til livets opphold
;
mange tjener til livets opphold på sjøen
være tjent med
ha nytte av
være tjent med mer fritid
;
laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile
Artikkelside
Nynorskordboka
160
oppslagsord
best
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
beste
(
3
III)
Tyding og bruk
besting
tråklesting
Døme
ta, setje eit par bestar i trøya
Artikkelside
best
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
beztr
;
superlativ av
bra
og
god
Tyding og bruk
som dugar til mest, med størst dugleik
;
dyktigast
Døme
vere best i verda
;
beste spelaren på bana
;
den beste idrettsutøvaren
brukt som
substantiv
:
gjere sitt beste
;
prestere på sitt beste
mest tenleg, som gjev mest nytte
;
gagnlegast
Døme
den beste løysinga
;
det er best ikkje å nemne det
;
det blir best for alle
;
kjolen har sett sine beste dagar
brukt som substantiv:
til beste for alle
;
tenkje berre på sitt eige beste
som ein rangerer høgast, som tiltaler sansane mest
;
mest behageleg
eller
gledeleg
Døme
beste frukta er pærer
;
aust eller vest, heime er best
;
beste handelen eg har gjort
;
min beste ven
brukt som substantiv:
det beste eg har sett
;
prestere som de beste
i størst mon
;
rikelegast
Døme
eg har best tid om kvelden
;
det er best plass hos deg
mest moralsk høgtståande
;
edlast
Døme
det beste mennesket eg kjenner
;
gjere det som er best
mest velgrunna
eller
gyldig
Døme
beste odelsrett har eldste barnet
;
beste prioritet
gjævast, rikast
Døme
beste folka i bygda
brukt som
adverb
: lettast, med minst vanske
;
tydelegast
Døme
av dette ser vi best kva som må gjerast
brukt som
adverb
: grundigast, forsvarlegast
;
kraftigast, mest intenst
Døme
ein er best hjelpt når ein er sjølvhjelpt
;
springe som best ein kan
;
ho trivst best heime
brukt som subjunksjon:
best det var, gjekk ho
Faste uttrykk
best før
om matvarer: av best kvalitet før
mjølka er best før 18.03.19
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
det kan hende den beste
ofte brukt for å gje trøyst:
eit mistak som kan hende den beste
;
utur kan skje sjølv den beste
etter beste evne
så godt ein klarar
prøve etter beste evne
;
eg har etter beste evne prøvd å forstå
i beste fall
om alt går etter planen
;
med best tenkjelege utfall
forskinga kan i beste fall gje oss svar på eit viktig spørsmål
;
eit tiltak som i beste fall ikkje vil ha nokon effekt
i sin beste alder
i den alderen ein gjer mest eller best arbeid
vere nyutdanna og i sin beste alder
i sine beste år
i den alderen då arbeidsevna er på topp
ein gardbrukar i sine beste år
på sitt beste
i si mest framgangsrike utgåve
;
på høgdepunktet, i toppform
Beatles på sitt beste
;
bading er ein del av sommaren på sitt beste
som best ein kan
så godt ein greier
eller
det lèt seg gjere
Artikkelside
beste
3
III
besta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
basten, besten
‘binde med bast’
Tyding og bruk
sy lausleg
;
hefte saman med nokre få sting
;
neste
(
3
III
, 1)
Artikkelside
bra
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
brave
;
same opphav som
bravo
(
2
II)
Tyding og bruk
som har tilfredsstillande eigenskapar
;
god,
tenleg
,
brukande
Døme
bra vêr
;
eit veldig bra tilbod
;
ein bra stad å bu
;
det vart ein bra dag
;
frukt og grønt er bra for oss
brukt som
adverb
:
det gjekk bra med han
;
ein organisasjon som fungerer veldig bra
;
ha det bra!
ved god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
ho vart ikkje heilt bra att
etter måten stor
;
ikkje liten
;
monaleg
Døme
gå eit bra stykke
;
ha bra med tid
brukt som gradsadverb:
temmeleg
vere bra svolten
;
vi er bra nøgde med resultatet
heiderleg
(1)
,
skikkeleg
(1)
Døme
bra folk
;
det var ei bra jente
Faste uttrykk
vel og bra
oftast følgd av ei innvending: godt og tenleg (men likevel ikkje godt nok)
å auke tilskotet med 10 millionar er vel og bra, men det monnar ikkje mykje
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
slags
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
genitiv
av
slag
(
2
II)
Tyding og bruk
som er av eit visst
slag
(
2
II)
Døme
det er ein slags bil
;
du skal ha mange slags takk
;
eit slags påfunn
;
dei fekk tolv slags kaker
;
han er aldri ute i den slags vêr
som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
Døme
ei slags snikring
;
han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar
Faste uttrykk
all slags
som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp
;
allslags
han var redd alle slags ormar
;
alle slags kaker
kva for slags
kva for ein type
kva for slags dekk bruker du?
kva slags
kva for ein type
kva slags ost liker du best?
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til sals
Artikkelside
seede
seeda
verb
Vis bøying
Uttale
siˋde
Opphav
av
engelsk
seed
, ‘sortere, sile’
Tyding og bruk
i
idrett
: fordele deltakarar etter nivå slik at dei konkurrerer under likast moglege vilkår
Døme
dei har seeda løparane i fire heat
brukt som adjektiv:
den best seeda gruppa starta først
Artikkelside
reise
3
III
reisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bryte opp
;
fare av stad
;
dra
(17)
Døme
dei reiser snart
;
ho er reist frå mannen sin
kome bort
;
smelte
(
3
III
, 2)
,
tine
(
2
II
, 2)
Døme
snøen har reist
vere på reise
;
fare
(
2
II
, 1)
Døme
reise rundt i verda
;
eg liker best å reise med tog
;
dei reiser til varmare strok så ofte dei kan
;
vi har vore ute og reist
om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
Døme
han reiser i skotøy
Faste uttrykk
reise lett
ha lite bagasje
reise med
ta med seg noko
;
stele
reise sin veg
dra frå nokon eller noko
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside
feie
feia
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vegen
,
norrønt
fægja
‘gjere rein’
;
samanheng
med
fager
Tyding og bruk
sope, reingjere med kost
eller liknande
Døme
feie pipa
drive
(
3
III
, 5)
,
jage
(2)
,
skuve
Døme
feie andre til side
fyke
(2)
,
fare
(
2
II
, 3)
,
haste
Døme
feie forbi
Faste uttrykk
feie av
avvise (litt bryskt)
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
nye kostar feiar best
nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Artikkelside
a-
1
I
,
A-
i samansetning
Opphav
etter første bokstaven i alfabetet
Tyding og bruk
førsteledd brukt til å beskrive noko som er best eller kjem først
;
i ord som
A-lag
og
A-menneske
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100