Bokmålsordboka
fremst
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
fremst | fremst | fremste | fremste |
Opphav
norrønt fremstr og framastr, superlativ av fram og framme; jamfør fremreBetydning og bruk
- som er lengst framme
Eksempel
- gå i fremste rekke;
- sitte på den fremste tofta
- brukt som adverb
- gå fremst i opptoget;
- det står fremst i boka
- som er ledende;førende;viktigst
Eksempel
- en av våre fremste pianister
- brukt som substantiv
- den fremste i flokken;
- være blant de fremste på sitt felt
Faste uttrykk
- først og fremstframfor alt;
særlig- de er først og fremst opptatt av kvalitet