Bokmålsordboka
tvil
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tvil | tvilen | tvil | tvilene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-Betydning og bruk
usikkerhet, uvisshet, rådvillhet
Eksempel
- det hersker sterk tvil om dette;
- være i tvil om noe;
- være hevet over tvil;
- dra noe i tvil;
- nære tvil om noe;
- reise tvil om noe;
- ha sine tvil;
- tvilen skal komme tiltalte til gode;
- gå med på noe under tvil;
- feie all tvil til side – overbevise alle;
- uten tvil – absolutt sikkert