Nynorskordboka
dyktig
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
dyktig | dyktig | dyktige | dyktige |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
dyktigare | dyktigast | dyktigaste |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med dugeTyding og bruk
Døme
- ein dyktig musikar;
- ha ein dyktig stab
- brukt som adverb
- framsyninga var dyktig gjennomført
- i stand til, før (1, 1)
- som etterledd i ord som
- arbeidsdyktig
- levedyktig
- sjødyktig
- brukt som adverb: veldig (2), svært
Døme
- bli dyktig lei av alt maset