Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
baker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bakari
Betydning og bruk
person som har som yrke å
bake
Eksempel
nybakt brød fra bakeren
Artikkelside
unna
preposisjon
Opphav
norrønt
undan
;
beslektet
med
under
(
2
II)
Betydning og bruk
i retning bort fra
;
utenom
Eksempel
komme seg
unna
fiendene sine
;
slippe
unna
politiet
;
trekke seg
unna
folkemengden
;
styre
unna
motgående trafikk
bort fra plikt, fare
eller lignende
som en vil unngå
Eksempel
sluntre
unna
arbeidet
;
holde seg
unna
alkohol
i en viss avstand fra
;
borte fra
Eksempel
bo et stykke
unna
byen
i samme retning som
Eksempel
ro båten
unna
vinden
brukt som
adverb
: bort (fra person, sted eller situasjon)
;
i en annen retning enn før
Eksempel
trekke seg
unna
;
slippe
unna
;
han kom seg
unna
;
han snudde seg unna og gikk
;
bøye unna for kritikk
brukt som
adverb
: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted)
;
til side
Eksempel
de jaget ulven unna
;
gjemme litt penger unna til senere
;
bakeren holdt
unna
et brød til meg
brukt som
adverb
: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand)
;
avsides
Eksempel
holde seg unna
;
ligg
unna
kakefatet!
de bor langt
unna
;
sommerferien var ikke langt unna
brukt som
adverb
: ferdig, fullført
Eksempel
få arbeidet
unna
i en fart
brukt som
adverb
i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
Eksempel
lure seg
unna
;
sluntre
unna
Faste uttrykk
unna for unna
uten stans
;
i ett
;
raskt
det går unna for unna
unna vei!
gi plass!
Artikkelside
hos
preposisjon
Opphav
trykklett form utviklet av
hus
Betydning og bruk
i hjemmet eller huset til
;
på et sted
Eksempel
hos mor og far
;
vi kan leke hjemme
hos
oss
;
være i selskap
hos
naboen
;
står det bra til
hos
dere?
jeg har nettopp vært oppe
hos
henne
i en forretning, bedrift, institusjon
eller lignende
Eksempel
handle hos kjøpmannen på hjørnet
;
de har vært kunde hos firmaet i ti år
;
de var i avhør hos politiet
;
jeg har time hos tannlegen
;
lån hos Lånekassen
;
arbeide hos bakeren
;
gå i lære hos smeden
;
få audiens hos Kongen
i en gruppe
;
blant
Eksempel
hos
ungdommen er slike holdninger vanlige
;
hos
alle folkeslag
;
hos oss spiser vi taco på fredager
som hører til, er knyttet til
;
som fins i
eller
på
Eksempel
blodsystemet
hos
pattedyra
;
hårene
hos
reinen isolerer godt
;
språket
hos
Ibsen
;
feilen ligger hos meg
ved siden av
;
sammen med
;
like ved
Eksempel
katten liker å ligge hos meg
;
han satt hos henne da hun var syk
i ens sinn, i ens indre
Eksempel
møte forståelse
hos
barna
;
han står høyt i gunst
hos
dem
;
hun prøvde å innynde seg hos meg
Artikkelside
bakeri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-eri
Betydning og bruk
(lokale for) bedrift som lager (og selger)
bakervarer
Artikkelside
wienerbakeri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakeri der det bakes og selges wienerbrød
Artikkelside
brødfabrikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stort industrielt bakeri
Artikkelside
kjøpebrød
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brød bakt i bakeri
Artikkelside
hjemmebakeri
,
heimebakeri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakeri som lager bakverk som ligner på hjemmebakt
Artikkelside
konditori
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
konditor
Betydning og bruk
bakeri med salg og servering av kaker
Eksempel
kjøpe kaffe og bløtkake på
konditori
Artikkelside
-eri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
-erie
,
opprinnelig sammensmelting av
gresk
-ia
og
latin
-arius
;
jamfør
-er
Betydning og bruk
etterledd som lager
substantiv
av verb
;
i ord som
fiskeri
og
frieri
etterledd som lager
substantiv
av verb og
substantiv
, i
nedsettende
betegnelser for virksomhet
;
i ord som
føleri
,
pedanteri
,
sløseri
og
tyveri
etterledd som lager
substantiv
av verb og
substantiv
, i betegnelser for (stedet for) en virksomhet
;
i ord som
bakeri
,
garveri
og
meieri
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
bakeri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-eri
Tyding og bruk
(lokale for) verksemd som lagar (og sel)
bakarvarer
Artikkelside
sjanse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘utfall, terningkast’
;
av
latin
cadere
‘falle’
Tyding og bruk
utsikt til å lykkast
Døme
ha gode sjansar i tevlinga
moglegheit til å oppnå noko
;
høve
(
1
I
, 3)
Døme
la sjansen gå frå seg
Faste uttrykk
ta ein sjanse
våge seg på noko som kan gå gale
ho tok sjansen og satsa på eit bakeri
;
vi tek ein sjanse når vi lånar pengar
;
dei har teke sjansar før
Artikkelside
wienerbakeri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
viˊner-
Opphav
tysk
wiener-
, av bynamnet
Wien
Tyding og bruk
bakeri der det blir bakt og selt wienerbrød
Artikkelside
brødfabrikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stort industrielt bakeri
Artikkelside
heimebakeri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakeri som lagar bakverk som liknar på heimebakt
Artikkelside
konditori
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
konditor
Tyding og bruk
bakeri med kakeutsal og servering
Døme
få seg kaffi og kaker på konditori
Artikkelside
-eri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
-erie
,
opphavleg
samansmelting av
gresk
-ia
og
latin
-arius
;
jamfør
-ar
(
2
II)
Tyding og bruk
suffiks
som lagar
substantiv
av verb
;
i ord som
fiskeri
og
frieri
suffiks
som lagar
substantiv
av verb og
substantiv
, i
nedsetjande
nemningar for verksemd
;
i ord som
griseri
,
pedanteri
,
sløseri
og
tjuveri
suffiks
som lagar
substantiv
av verb og
substantiv
, i nemningar for (staden for) ei verksemd
;
i ord som
bakeri
,
garveri
og
høvleri
Artikkelside
kjøpebrød
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brød bakt i bakeri
Artikkelside