Bokmålsordboka
konditor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konditor | konditoren | konditorer | konditorene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin , av condire ‘sylte, krydre’Betydning og bruk
yrkesutøver med fagopplæring i å lage finere kaker, konfekt og andre søtsaker