Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
perigeum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
perigeˊum
Opphav
fra
gresk
, av
peri-
og
ge
‘jord’
Betydning og bruk
i astronomi: det punktet i
banen
(
1
I)
til månen
eller
en
satellitt
(1)
som ligger nærmest jorda
;
til forskjell fra
apogeum
Artikkelside
propyleum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
propyleˊum
Opphav
av
gresk
pro-
og
pyle
‘port’
Betydning og bruk
praktport til tempel
eller
palass
Artikkelside
apogeum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
apogeˊum
Opphav
av
gresk
apo
‘fra’ og
ge
‘jord’
Betydning og bruk
i astronomi
: det punktet i
banen
(
1
I)
til
månen
eller
en
satellitt
(1)
som ligger lengst fra jorda
;
til forskjell fra
perigeum
Artikkelside
omtrent
adverb
Opphav
av
lavtysk
um
(
me
)
trent
, av
trent
‘omkrets, grense’
Betydning og bruk
om lag
;
cirka
Eksempel
omtrent
30 deltakere
nesten
Eksempel
være
omtrent
ferdig
Artikkelside
omsider
adverb
Opphav
norrønt
um síðir
;
sisteleddet sammenheng med
sist
(
3
III)
Betydning og bruk
til slutt
;
endelig
Eksempel
omsider fikk de etablert seg
Artikkelside
omframt
,
omfram
preposisjon
Opphav
norrønt
um fram
‘fram, framom, meir’
Betydning og bruk
i tillegg til
;
foruten
(1)
Eksempel
ha kosten omframt lønnen
brukt som forsterkende
adverb
: svært, uvanlig
Eksempel
hun var omframt vakker
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Betydning og bruk
omkring, rundt
Eksempel
ha et belte om livet
;
dreie om hjørnet
;
slå om seg
;
verne om noe
over, gjennom, via
Eksempel
legge veien om Paris
ved siden av
Eksempel
side om side
;
par om par
når det gjelder
;
angående
Eksempel
snakke om noe
;
bli enig om noe
;
det er trangt om plassen
som er med på eller tar del i
Eksempel
det var mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
om dagen
;
om sommeren
;
før om årene
;
om en uke
;
han var ikke sen om å gjøre det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Eksempel
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bære om posten
;
se seg om
brukt som adverb: i en annen retning
;
på en ny måte
Eksempel
vende om
;
venstre om
;
legge helt om
;
skape seg om
;
kjolen må sys om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
om hverandre
hulter til bulter
;
sammenblandet
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
være om seg
brukt med trykk på ‘om’: være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
beslektet med
middel-
og
mid-
Betydning og bruk
på et sted som er avgrenset på to
eller
flere sider
;
jamfør
imellom
Eksempel
sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen
;
her var det ikke langt
mellom
gode rasteplasser
;
Finse ligger
mellom
Oslo og Bergen
i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
Eksempel
mellom
jul og nyttår
;
spise
mellom
målene
;
kom
mellom
sju og halv åtte
;
det er lenge
mellom
hver gang jeg er der
i intervallet som er avgrenset av to størrelser
Eksempel
et tall mellom to og ti
;
barna var mellom tre og elleve år
i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
Eksempel
mellom
oss sagt
;
dette får bli
mellom
oss
;
er det noe
mellom
dem?
krig mellom to stater
brukt for å kontrastere to størrelser
Eksempel
ha valget
mellom
to onder
;
forholdet mellom kropp og sinn
;
sveve
mellom
liv og død
blant, sammen med
Eksempel
være
mellom
venner
Faste uttrykk
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
mellom barken og veden
i en vanskelig stilling
de havnet mellom barken og veden
Artikkelside
lyceum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
lyseˊum
Opphav
gjennom
latin
;
fra
gresk
Lykeion
, Aristoteles’ filosofiskole utenfor Aten
Betydning og bruk
videregående skole,
særlig
i Frankrike
Eksempel
lyceet i Rouen
Artikkelside
museum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
museˊum
Opphav
av
gresk
museion
‘tempel for musene’
;
jamfør
muse
Betydning og bruk
institusjon
eller
bygning med samling og utstilling av kunstverk
eller
ting som har naturvitenskapelig eller kulturhistorisk interesse
Eksempel
teknisk
museum
;
liker du å gå i museer?
som etterledd i ord som
bymuseum
folkemuseum
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
perigeum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
perigeˊum
Opphav
frå
gresk
, av
peri-
og
ge
‘jord’
Tyding og bruk
i astronomi: det punktet i
bana
(
1
I)
til månen
eller
ein
satellitt
(1)
som ligg nærast jorda
;
jordnære
;
til skilnad frå
apogeum
Artikkelside
omfram
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
um fram
‘fram, framom, meir’
Tyding og bruk
betre enn andre
;
framifrå, utifrå
Døme
ein omfram kar
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
samanblanda
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
hulter til bulter
;
samanblanda
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
omtrent
adverb
Opphav
av
lågtysk
um
(
me
)
trent
, av
trent
‘grense, omkrins’
Tyding og bruk
om lag
;
cirka
Døme
omtrent 30 deltakarar
nesten
Døme
vere omtrent ferdig
Artikkelside
omsider
adverb
Opphav
norrønt
um síðir
;
sisteleddet
samanheng
med
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
til slutt
;
endeleg
Døme
omsider kom bussen
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
samanheng
med
middel-
og
mid-
Tyding og bruk
på ein stad som er avgrensa på to
eller
fleire sider
;
jamfør
imellom
Døme
dei gjekk med ungane mellom seg
;
det er langt mellom husa
;
Finse ligg mellom Oslo og Bergen
i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
Døme
mellom jul og nyttår
;
ete mellom måltida
;
det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
i intervallet som er avgrensa av to storleikar
Døme
det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
Døme
usemja mellom far og son
;
dette får bli mellom oss
;
mellom oss sagt
;
det er noko mellom dei
brukt for å kontrastere to storleikar
Døme
velje mellom to ting
;
samanhengen mellom arv og miljø
;
sveve mellom liv og død
blant, i lag med
Døme
vere mellom vener
;
vere ute mellom folk
;
ho er mellom dei fremste på sitt felt
Faste uttrykk
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
mellom borken og veden
i ei vanskeleg stode
Artikkelside
lyceum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
lyseˊum
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
Lykeion
, namn på filosofskulen til Aristoteles utanfor Aten
Tyding og bruk
vidaregåande skule, særleg i Frankrike
Døme
lyceet i Rouen
Artikkelside
propyleum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
propyleˊum
Opphav
av
gresk
pro-
og
pyle
‘port’
Tyding og bruk
praktport til tempel
eller
palass
Artikkelside
museum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
museˊum
Opphav
av
gresk
museion
‘tempel for musene’
;
jamfør
muse
(
1
I)
Tyding og bruk
institusjon
eller
bygning med samling og utstilling av kunstverk
eller
ting som har naturvitskapleg
eller
kulturhistorisk interesse
Døme
teknisk
museum
;
gå i
museum
som etterledd i ord som
folkemuseum
kunstmuseum
Artikkelside
mausoleum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
mæusoleˊum
Opphav
av
latin
mausoleum
;
etter
namnet
til den greske kong
Mausolos
, død 353 f.Kr.
Tyding og bruk
monumentalt
gravmæle
Døme
ein minneseremoni utanfor mausoleet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100