Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dyktig, klok, god’

Betydning og bruk

  1. lett å omgås med;
    Eksempel
    • være snill og medgjørlig;
    • vær nå snill gutt!
    • en snill hest
  2. god, kjærlig
    Eksempel
    • en snill og omsorgsfull far
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gavmild
    Eksempel
    • få noe av en snill onkel
  4. vennlig, forekommende
    Eksempel
    • snille og hjelpsomme naboer;
    • skjenk i kaffe, er du snill!
    • vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
  5. i utrop:
    Eksempel
    • men snille deg, det kan da ikke du noe for!

veldig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjev’; beslektet med velde (2

Betydning og bruk

  1. svært stor, mektig, sterk
    Eksempel
    • en veldig påkjenning, innsats;
    • veldige vidder
    • overveldende
      • et veldig syn
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • veldig godt, snilt, stygt;
    • veldig høye fjell

gresselig

adjektiv

Opphav

av lavtysk greselik; beslektet med grim (2 og gru

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et gresselig syn;
    • for et gresselig sted!
  2. brukt forsterkende som adverb: svært
    Eksempel
    • gresselig snilt

englebarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

snilt, troskyldig barn
Eksempel
  • han var ikke akkurat noe englebarn

Nynorskordboka 6 oppslagsord

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Tyding og bruk

  1. god å omgåast med;
    Døme
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund
  2. god, kjærleg
    Døme
    • ei snill og omsorgsfull mor
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Døme
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Døme
    • snille grannar;
    • slå på lyset, er du snill;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Døme
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!

godmenne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snilt og fredsælt menneske

englebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snilt, truskyldig barn
Døme
  • ho er ikkje akkurat noko englebarn

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (3

Tyding og bruk

  1. særs mektig, stor, sterk
    Døme
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning
  2. som gradsadverb: svært, særs, overlag (2
    Døme
    • veldig godt, bra, snilt, stygt;
    • veldig høge fjell

vakkerbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snilt barn

godbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. snilt barn;
    Døme
    • ho er godbarnet hans far