Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

flakke

verb

Opphav

norrønt flakka; beslektet med flagre

Betydning og bruk

dra hvileløst fra sted til sted uten noe bestemt mål;
streife (1), farte, reke (3
Eksempel
- flakke omkring
bevege seg urolig
Eksempel
- lyset flakket;
- flakke med blikket
- brukt som adjektiv
  et flakkende blikk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

flakke

flakka

verb

Opphav

norrønt flakka; samanheng med flagre

Tyding og bruk

dra kvilelaust frå stad til stad utan noko klart mål;
reke (3, 2), vandre (2), ferdast (1)
Døme
- flakke ikring
fare eller gli uroleg
Døme
- lyset flakka hit og dit;
- auga flakka
- brukt som adjektiv
  med flakkande blikk

sviv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svif

Tyding og bruk

det å svive (2, 1);
fart noko sviv med
Døme
- omsviv;
- dynamoen har for lite sviv
det å flakke ikring
stutt stykke veg;
svipp, svitt
Døme
- det er berre eit lite sviv nedi dalen
brå kjensle eller tanke;
hugskot
Døme
- hugsviv