Avansert søk

617 treff

Bokmålsordboka 346 oppslagsord

middel 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som middel (2

Betydning og bruk

  1. noe en bruker til et visst formål;
    Eksempel
    • ikke sky noe middel;
    • prøve alle midler for å få jobben;
    • desinfiserende middel
  2. i flertall: økonomiske ressurser;
    penger
    Eksempel
    • staten vil stille midler til rådighet;
    • oppsparte midler;
    • de ble tildelt én million kroner i øremerkede midler

Faste uttrykk

  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter

stille som en mus

Betydning og bruk

svært stille;
Se: mus
Eksempel
  • han snek seg inn stille som en mus;
  • barna satt stille som mus

musende stille

Betydning og bruk

svært stille;
Eksempel
  • det er musende stille i huset

murende stille

Betydning og bruk

svært stille;
Eksempel
  • sitte murende stille

mus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Betydning og bruk

  1. gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Eksempel
    • katten fanger mus
  2. folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreenhet for markøren på en dataskjerm
    Eksempel
    • klikke med musa;
    • en trådløs mus

Faste uttrykk

  • fjellet fødte en mus
    (etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • kattens lek med musa
    oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • stille som en mus
    svært stille
    • han snek seg inn stille som en mus;
    • barna satt stille som mus

murende

adverb

Opphav

av mur

Faste uttrykk

  • murende stille
    svært stille
    • sitte murende stille

musende

adverb

Opphav

av mus

Faste uttrykk

  • musende stille
    svært stille
    • det er musende stille i huset

nedstilt

adjektiv

Opphav

etterleddet av stille (4

Betydning og bruk

om fele: som har basstreng som er stemt i g (i stedet for a);
jamfør oppstilt (2)
Eksempel
  • en slått på nedstilt bass

nød

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nauð(r)

Betydning og bruk

  1. vanskelig situasjon;
    fare, krise
    Eksempel
    • være i nød
  2. stor mangel;
    fattigdom, lidelse;
    savn
    Eksempel
    • lide nød;
    • avhjelpe nøden i verden

Faste uttrykk

  • ha ingen nød
    ikke være noen fare
    • det har ingen nød
  • i nøden skal en kjenne sine venner
    sanne venner hjelper en om en får det vanskelig
  • med nød og neppe
    med stor møye;
    bare så vidt
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
  • når nøden er størst, er hjelpen nærmest
    når alt ser vanskelig ut, kan det være at en får hjelp
  • til nød
    i nødsfall;
    i verste fall
  • være i nød for
    mangle
    • vi er i nød for folk som kan stille til valg

være i nød for

Betydning og bruk

mangle;
Se: nød
Eksempel
  • vi er i nød for folk som kan stille til valg

Nynorskordboka 271 oppslagsord

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga

klokkeradio

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

radio (3) som ein kan stille inn slik at han slår seg på til ei viss tid

liggje, ligge

liggja, ligga

verb

Opphav

norrønt liggja

Tyding og bruk

  1. om person eller dyr: vere i meir eller mindre vassrett stilling
    Døme
    • liggje både på magen og på sida;
    • ho låg utstrekt;
    • hunden låg på graset
    • brukt som adjektiv
      • liggjande stilling
  2. vere på ein viss plass, ofte over tid;
    vere i ei viss stilling
    Døme
    • boka ligg på bordet;
    • pengane ligg i skuffa;
    • byen ligg på nordsida;
    • huset ligg fint til;
    • prisen ligg på om lag 100 kr;
    • liggje lågt i terrenget;
    • reinhaldsverket ligg under kommunen;
    • skipet ligg i land
  3. i overført tyding: vere naturleg, forståeleg;
    hengje saman med;
    Døme
    • det ligg nær å tru det;
    • årsaka ligg i dei låge strømprisane
  4. kvile i seng, halde senga
    Døme
    • liggje til sengs;
    • liggje og fryse;
    • liggje sjuk med feber
  5. vere utbreidd over, dekkje
    Døme
    • snøen låg meterhøg;
    • det låg rim på marka
  6. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • liggje på latsida;
    • liggje i bløyt;
    • liggje brakk;
    • golvet låg fullt av klede;
    • liggje vêrfast;
    • liggje på lur;
    • liggje i trening;
    • liggje i tingingar

Faste uttrykk

  • liggje an
    vere plassert (i høve til andre);
    stille seg, teikne, ha utsikt (til)
    • liggje dårleg an;
    • det norske laget låg godt an etter første etappe
  • liggje att
    vere att, vere gløymd
  • liggje etter
    ikkje halde følgje
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • liggje for
    passe til evnene og interessene til nokon
    • grammatikk ligg ikkje for dei
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • liggje i
    tyde, implisere
    • kva ligg det i den utsegna?
  • liggje med
    ha samleie med
  • liggje nede
    stå stille, ikkje vere i gang
    • straumnettet ligg nede
  • liggje noko under
    vere skjult eller hemmeleg
    • her ligg det noko under
  • liggje over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: halle på sida
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • liggje til
    høyre til
    • det ligg til familien å vere snobbete
  • liggje under for
    vere avhengig av
    • han låg under for alkoholen

liggje nede

Tyding og bruk

stå stille, ikkje vere i gang;
Sjå: liggje
Døme
  • straumnettet ligg nede

line 3

lina

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lina, jamfør svensk lena; samanheng med lin (2 og lin (3

Tyding og bruk

  1. gjere mjuk (1);
    slakke, løyse;
    stille, få til å spakne
    Døme
    • line stålet på ein kniv;
    • line tauet;
    • line flatbrød så det blir mjukt
  2. stilne, spakne, gå over
    Døme
    • det linar med stormen

likestille

likestilla

verb

Tyding og bruk

vurdere på same måte;
jamstille, stille likt
Døme
  • likestille samisk med norsk som offisielt språk i Noreg

liggje an

Tyding og bruk

vere plassert (i høve til andre);
stille seg, teikne, ha utsikt (til);
Sjå: liggje
Døme
  • liggje dårleg an;
  • det norske laget låg godt an etter første etappe

lengde 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i idrett: lengdehopp
Døme
  • hoppe lengde

Faste uttrykk

  • stille lengde
    lengdehopp utan tilfart

logn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt logn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • solblank logn
  2. opphald i uvêr
  3. fred, ro

klasse 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskapsstyrke’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, eigenskapar eller omgrep som har eitt eller fleire sams kjennemerke
    Døme
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av individ eller organismar som har eitt eller fleire sams kjennemerke; jamfør rekkje (1, 2) og orden (4)
    Døme
    • mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
  3. gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis og status;
    sosial gruppe
  4. gruppe av elevar på same undervisningssteg
    Døme
    • gå i første klasse;
    • ei vanskeleg klasse
  5. gruppe som nokon eller noko blir plassert i etter alder, kjønn, tame, vekt, storleik, pris, kvalitet og liknande
    Døme
    • av første klasse;
    • setje i klasse med;
    • stille i klasse med;
    • vere i ei klasse for seg
  6. i grammatikk: gruppe av ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert