Avansert søk

286 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

vandrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som går til fots
    Eksempel
    • en ensom vandrer
  2. (jente)speider i aldersgruppen 13–15 år

utbrettjente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente på utbrettbilde, midtsidejente

ungjente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente i puberteten og årene nærmest etter

tøyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk toite, tote, trolig samme opprinnelse som norske dialekter tytte ‘jente’

Betydning og bruk

løsaktig kvinne

tøyse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tøyset jente eller kvinne

tøs

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som taus (1

Betydning og bruk

  1. løsaktig, oftest prostituert kvinne
  2. foreldet: jente, pike (1

trulte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av trulte (2

Betydning og bruk

kortvokst, rund og trivelig jente eller kvinne

tjukka

substantiv hunkjønn

Betydning og bruk

i nedsettende tiltale eller spøkefullt: tykk jente eller kvinne

tidig

adjektiv

Opphav

av norrønt tid og tíðr ‘gjev, lysten på, rask’; jamfør tid

Betydning og bruk

som er tidlig (oppe, ute);
av og til;
bergensk:
Eksempel
  • en tidig tøsen kvikk jente

terne 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þerna; av lavtysk derne

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kammerpike
  2. jente eller kvinne som ledsager en prinsesse eller en skjønnhetsdronning;
    brudepike

Nynorskordboka 166 oppslagsord

gjetarjente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente som gjeter beitande dyr

byssejente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente som arbeider som medhjelpar i bysse (1, 1)

bondejente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente av bondefolk (2)

forgripe

forgripa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gripe feil’

Faste uttrykk

  • forgripe seg på
    øve vald mot, særleg seksuelt;
    eigne til seg ulovleg
    • ein vaksen mann har forgripe seg på ei jente
  • forgripe seg
    gjere noko ulovleg

tenåringsjente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente som er tenåring

bimbo

substantiv hankjønn

Uttale

bimˊbo

Opphav

gjennom engelsk; frå italiensk ‘lite barn, baby’

Tyding og bruk

tiltrekkjande, men uintelligent ung kvinne
Døme
  • er ei jente blond og sexy, blir ho lett stempla som bimbo

åtteårs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er åtte år gammal
    Døme
  2. som varer i åtte år;
    jamfør -års (2)

ærendsjente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente som går ærend

viv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt víf, samanheng med veifte og vifte (2; eigenleg truleg ‘innsveipt’

Tyding og bruk

ofte skjemtande: kone;
Døme
  • få seg eit viv

vesla

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg bunden form eintal f av vesle (1

Tyding og bruk

i tiltale til eller omtale av ei lita jente:
Døme
  • kom til pappa, vesla!
  • vesla måtte vere heime