Bokmålsordboka
tøyte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tøyte | tøyten | tøyter | tøytene |
| hunkjønn | ei/en tøyte | tøyta | ||
Opphav
fra lavtysk toite, tote, trolig samme opprinnelse som norske dialekter tytte ‘jente’Betydning og bruk
løsaktig kvinne