Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
302 treff
Bokmålsordboka
160
oppslagsord
til sin død
Betydning og bruk
helt fram til man dør
;
Se:
død
Eksempel
bo alene til sin død
;
forbli bitter til sin død
;
jobbe for rettferdighet helt til sin død
Artikkelside
sette stolen for døra
Betydning og bruk
gi ultimatum
;
Se:
dør
Eksempel
hun satte ham stolen for døra
Artikkelside
beskikke sitt hus
Betydning og bruk
(etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)
;
Se:
beskikke
Artikkelside
bryte opp
Betydning og bruk
Se:
bryte
åpne med makt
Eksempel
bryte opp en dør
dra av sted
Eksempel
han brøt opp fra hjembygda
Artikkelside
slå inn åpne dører
Betydning og bruk
kjempe for noe det alt er enighet om
;
Se:
dør
,
inn
Eksempel
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
Artikkelside
hel vegg
Betydning og bruk
vegg uten dør
eller
vindu
;
Se:
hel
Artikkelside
renne ned dørene hos
Betydning og bruk
plage med stadige besøk
;
Se:
dør
Eksempel
naboungene renner ned dørene hos oss
Artikkelside
hel
1
I
,
heil
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
hele
dagen
;
i
hele
år
;
hele
verden
;
få
hele
arven
;
utslette en
hel
by
;
skjelve over
hele
kroppen
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
vi så
hele
flokker av ryper
;
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(5)
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hele tall
tall som ikke er brøker
hele tiden
støtt og stadig
;
alltid
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
endi(r)
Betydning og bruk
ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
Eksempel
et våpen med en spiss i enden
;
holde i
enden
av tauet
;
sitte ved
enden
av bordet
;
korridoren har dør i begge
ender
bakende
Eksempel
gi noen et spark i
enden
;
falle på enden
det at noe slutter
;
slutt
(
1
I
, 1)
;
utfall
(3)
Eksempel
skogen tok ende
;
elendighet uten
ende
;
enden
på historien
;
det er ikke
ende
på problemene
Faste uttrykk
bukta og begge endene
full kontroll
generalene i landet har bukta og begge endene
enden på visa
slutten på et langt hendelsesforløp
fra ende til annen
fra begynnelse til slutt
;
alt sammen
det var løgn fra ende til annen
få endene til å møtes
greie seg økonomisk
gjøre ende på
få slutt på noe
;
tilintetgjøre
;
ta livet av
gjøre ende på problemene
;
gjøre ende på fienden
;
hun ville gjøre ende på seg
løse ender
forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig
;
uavklarte spørsmål
en drapssak med mange løse ender
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
stokken ble satt på ende i jorda
i fullt virvar
sette huset på ende
;
hele nasjonen stod på ende
til endes
helt til slutten
;
til ende
vare tre dager til endes
;
føre en sak til endes
;
to års arbeid er til endes
til ende
helt til slutten
;
til endes
feiringen varte tre dager til ende
;
fortelle sin historie til ende
;
opprøret er brakt til ende
veis ende
slutten, målet
komme til veis
ende
;
sesongen er ved veis ende
Artikkelside
gress
,
gras
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gras
Betydning og bruk
plante i
gressfamilien
eller
lignende blomsterløse vekster som vokser i store mengder
Eksempel
ete
gress
;
grønt
gress
;
sette seg i
gresset
;
gresset spirer og gror
gress
(1)
som dekker et område,
for eksempel
beitemark, plen
eller
idrettsbane
Eksempel
vanne gresset
;
du må ha egnede fotballsko for å spille på gress
blad og stilk på rotvekst
eller lignende
;
for eksempel
potetgress
hasj
,
marihuana
Eksempel
bli høy på
gress
Faste uttrykk
bite i gresset
tåle nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
det andre har, virker bedre enn det en selv har
mens gresset gror, dør kua
hvis forberedelsene tar for lang tid, blir det hele for sent
eller
uaktuelt
på gress
på vent
;
i bakhånd
ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
som ild i tørt gress
svært fort
nyheten spredte seg som ild i tørt gress
tjene penger som gress
tjene mye penger raskt
Artikkelside
Nynorskordboka
142
oppslagsord
hagestove
,
hagestue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stove som vender ut mot og har dør ut til hage
Artikkelside
gått
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gátt
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
(
jamfør
II gå
) og
gjenge
Tyding og bruk
fals
(
1
I
, 2)
i dør-
eller
vindaugskarm
;
jamfør
dørgått
Artikkelside
gaupe
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
gaupn
Tyding og bruk
gaupn
Døme
to gauper mjøl
karm kring dør (
eller
vindauge, golvluke)
Artikkelside
gerikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
geriˊkt
;
jeriˊkt
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
list
(
1
I
, 1)
rundt dør
eller
vindauge
Artikkelside
gangdør
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dør inn til ein
gang
(5)
;
ytterdør
Døme
opne gangdøra
Artikkelside
gjenge
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gengi
‘følgje, hjelp’
Tyding og bruk
gang
(1)
,
ferdsel
Døme
ha sitt gjenge der i huset
gang (3–4), utvikling, drift, funksjon
;
far
(
2
II)
,
spor
(
1
I)
Døme
arbeidet er i godt gjenge
;
livet har kome i sitt gamle, vande gjenge
;
kome ut av gjenge
;
alt har sitt gjenge
–
sin eigen måte e l
spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr
og liknande
;
skruegang
spor
eller
rom som ein mekanisme går (rundt) i,
til dømes
for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør
Artikkelside
dør-til-dør-aksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
aksjon
(1)
der ein oppsøkjer folk ved å gå frå hus til hus
;
jamfør
gå frå dør til dør
Døme
samle inn pengar i ein dør-til-dør-aksjon
;
politiet gjennomførte ein omfattande dør-til-dør-aksjon
Artikkelside
dørlås
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lås
(1)
i ei dør
Artikkelside
bakluke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dør,
luke
(
1
I
, 1)
til bagasjerom bak på bil
Artikkelside
glasdør
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dør av glas
Døme
kontoret har glasdør ut til gangen
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100