Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
156 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

erstatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av erstatte

Betydning og bruk

  1. det å erstatte
    Eksempel
    • sørge for erstatning av de ødelagte produktene
  2. noe som kompenserer for tap eller skade;
    godtgjørelse, vederlag;
    jamfør erstatte (3)
    Eksempel
    • motta et lite beløp som erstatning;
    • erstatningen var på 10 000 kr;
    • få erstatning for skade;
    • erstatning for tapt inntekt
  3. noe en bytter noe ut med og som har (tilnærmet) samme effekt, nytte eller funksjon som det opprinnelige;
    Eksempel
    • en dårlig erstatning;
    • det bygges en ny fabrikk som erstatning for den gamle
Artikkelside

dysfunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dys-

Betydning og bruk

nedsatt eller forstyrret funksjon (1)
Eksempel
  • ha en nevrologisk dysfunksjon
Artikkelside

drøfte

verb

Opphav

beslektet med dryppe; opprinnelig ‘riste korn i såld eller lignende slik at agner og støv skiller seg ut’

Betydning og bruk

  1. ta for seg og granske fra forskjellige sider;
    finne svar ved å diskutere ulike alternativer;
    Eksempel
    • drøfte et forslag;
    • styret drøftet ulike løsninger
  2. i matematikk: liste opp egenskapene til en funksjon (2)
  3. rense korn ved å riste slik at agner og rusk skiller seg ut
Artikkelside

differensialligning, differensiallikning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i matematikk: ligning mellom en funksjon og dens deriverte;
jamfør derivere (2)
Artikkelside

differensial 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilvekst som en matematisk funksjon får ved uendelig små endringer i de uavhengige variablene
Artikkelside

differensialsperre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av differensial (1

Betydning og bruk

kopling som kan sette differensialen (1 ut av funksjon for å unngå spinn (2)
Eksempel
  • bilen har differensialsperre på begge akslingene
Artikkelside

design

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

desaiˊn

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk; av latin de- og signum ‘tegn’

Betydning og bruk

formgivning av produkter med vekt på funksjon og utseende
Eksempel
  • norsk design;
  • møbler med ny design;
  • design av nettsider
Artikkelside

derivere

verb

Uttale

deriveˊre

Opphav

av latin de- og rivare ‘strømme’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: avlede (3)
    Eksempel
    • ‘dømme’ er derivert av ‘dom’
  2. i matematikk: danne avledet funksjon;
Artikkelside

deriverbar

adjektiv

Betydning og bruk

som kan deriveres
Eksempel
  • en deriverbar funksjon
Artikkelside

cellulær, sellulær

adjektiv

Uttale

selulæˊr

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

som gjelder celler;
jamfør celle (4)
Eksempel
  • cellulær funksjon
Artikkelside

Nynorskordboka 82 oppslagsord

tangens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin linea tangens ‘linje som rører ved’

Tyding og bruk

i matematikk, i ein rettvinkla trekant: trigonometrisk funksjon fastsett ved høvet mellom den motståande og den hosliggjande kateten til ein (gjeven) spiss vinkel;
forkorta tan (eldre tg); jamfør cotangens
Artikkelside

takk 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt þǫkk f

Tyding og bruk

  1. kjensle av skyldnad, velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje;
  2. teikn på, uttrykk for takk (1, 1) i skrift eller tale;
    ofte med funksjon som utropsord
    Døme
    • (ha) takk for hjelpa!
    • vere takk skuldig;
    • så takk! – det klarer seg
  3. teikn på takk (1, 1) i form av handling, løn, påskjøning
    Døme
    • ei gåve til takk

Faste uttrykk

  • da skal du ha takk
    òg i overført tyding som uttrykk for negativ overrasking: da eller no er det gjort;
    det finst ingen veg tilbake
  • dette er takken
    dette var ikkje løn som fortent
  • ta til takke med
    gammal genitiv: nøye seg med
  • takk vere
    på grunn av
Artikkelside

spak 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk spake ‘hjuleike’

Tyding og bruk

  1. (vekt)stong til å flytte eller lyfte noko med;
  2. stong, handtak til å regulere eller setje i funksjon ein reiskap(sdel), maskin, eit apparat eller liknande
    Døme
    • girspak;
    • flykapteinen sat sjølv ved spaken – styrte sjølv flyet;
    • spakane på ein gravemaskin

Faste uttrykk

  • bak spakane
    • med beteninga av eit fly eller anna køyretøy
      • min første gang bak spakane i eit fly
    • i musikk og film: med ansvar for miksebordet
      • bandet hadde ein dyktig lydteknikar bak spakane
Artikkelside

registrere

registrera

verb

Opphav

mellomalderlatin registrare, av registrum; sjå register

Tyding og bruk

  1. føre inn i register
    Døme
    • bilen er registrert på Hamar;
    • registrert varemerke
    • notere seg, merkje seg
      • registrere alle detaljane
    • måle automatisk
      • ein seismograf registrerer jordskjelv
  2. setje register på eit orgel i eller ut av funksjon
Artikkelside

refleksiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

tilbakeverkande, tilbakevisande

Faste uttrykk

  • refleksiv verbform
    om verb, med utgang på -st
    • verba møtast og undrast har refleksiv form
  • refleksivt pronomen
    i skulegrammatikk: pronomen («seg» eller «seg sjølv») som i regelen er objektsform for eit verb med subjekt i tredje person, men som i tydingsinnhald er identisk med subjektet til det same verbet, til dømes i uttrykka «han sette seg», «dei lauga seg», «dei greidde seg sjølve»
  • refleksivt verb
    verb med eit refleksivt pronomen el. eit personleg pronomen med refleksiv funksjon som objektsform, til dømes i uttrykka «ho gifte seg», «dei skunda seg», «vi samlar oss», «du undrar deg»
Artikkelside

funksjonsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å fungere etter føremål eller forventingar;
evne til å arbeide, bruke kroppen eller leve på vanleg måte

Faste uttrykk

  • nedsett funksjonsevne
    nedsett evne til å fungere fysisk, psykisk eller sosialt på grunn av nedsett fysisk eller kognitiv funksjon;
    funksjonsnedsetjing
Artikkelside

fonologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Tyding og bruk

lære om kva funksjon språklydane har
Artikkelside

fonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk ‘lyd, røyst, tale’; av fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: språklyd som har tydingsskiljande funksjon om den blir bytta med ein annan;
til skilnad frå allofon og fon
Døme
  • b og v er ulike fonem på norsk
Artikkelside

etablert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har ein trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Døme
    • etablerte artistar;
    • ein etablert restaurant;
    • etablerte par med stabil økonomi
  2. allment godkjend
    Døme
    • dette er etablert praksis;
    • etablerte sanningar;
    • det etablerte politiske systemet
    • brukt som substantiv
      • nye idear som utfordrar det etablerte;
      • motstand mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterande samfunnet med dei lovene, verdiane, normene, fordommane og liknande som gjeld;
    establishment
Artikkelside

estetikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som legg vekt på estetikk eller som er meir oppteken av venleik enn funksjon;
    jamfør estet
  2. person som har estetikk som fag;
    person som arbeider med eller er utdanna innanfor teori, forståing eller kritikk av kunst
Artikkelside
Side 7 av 9