Avansert søk

341 treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

på ende

Betydning og bruk

Se: ende
  1. oppreist, på kant;
    opp ned
    Eksempel
    • stokken ble satt på ende i jorda
  2. i fullt virvar
    Eksempel
    • sette huset på ende;
    • hele nasjonen stod på ende

bukta og begge endene

Betydning og bruk

full kontroll;
Se: ende
Eksempel
  • generalene i landet har bukta og begge endene

fra ende til annen

Betydning og bruk

fra begynnelse til slutt;
alt sammen;
Se: annen, ende
Eksempel
  • det var løgn fra ende til annen

bryte ned

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. rive over ende
    Eksempel
    • de hadde brutt ned gjerdet
  2. løse opp
    Eksempel
    • bryte ned fett
  3. svekke, ødelegge
    Eksempel
    • bryte ned motstanden

på bikken

Betydning og bruk

Se: bikk
  1. i ferd med å bikke (2)
    Eksempel
    • noen steinblokker ligger på vippen
  2. i en situasjon som kan ende godt eller dårlig
    Eksempel
    • fotballkampen stod på bikken

gjøre opp med

Betydning og bruk

Se: gjøre
  1. få ende på et (økonomisk) tvistemål
  2. hevne seg på
    Eksempel
    • han skulle gjøre opp med tysteren
  3. forsone seg med
    Eksempel
    • hun ville gjøre opp med foreldrene sine

gå over i historien

Betydning og bruk

  1. bli husket (for noe)
  2. ta slutt, være til ende

gjøre ende på

Betydning og bruk

få slutt på noe;
tilintetgjøre;
ta livet av;
Se: ende
Eksempel
  • gjøre ende på problemene;
  • gjøre ende på fienden;
  • hun ville gjøre ende på seg

ende sine dager

Betydning og bruk

slutte å eksistere;
;
Se: ende
Eksempel
  • han endte sine dager bare 50 år gammel;
  • norske skip som ender sine dager på asiatiske strender

gå over styr

Betydning og bruk

ta brått slutt, gå over ende;
Se: styr

Nynorskordboka 190 oppslagsord

intervensjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør intervenere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • konflikten kunne ende med væpna intervensjon frå ei av stormaktene

ingenting 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ingenting (2

Tyding og bruk

noko eller nokon som er utan verdi
Døme
  • forventningar kan ende opp i eit ingenting;
  • han er eit ingenting

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vektaer for lett;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring

frå ende til annan

Tyding og bruk

frå byrjing til slutt;
alt saman;
Sjå: annan, ende
Døme
  • det var tull frå ende til annan

for ende

Tyding og bruk

over det heile;
Sjå: ende
Døme
  • slå ned skogen for ende;
  • ulven tok sau for ende

gå i golvet

Tyding og bruk

falle ned;
deise over ende;
Sjå: golv

vegs ende

Tyding og bruk

slutten, målet;
Sjå: ende
Døme
  • kome til vegs ende;
  • verksemda er ved vegs ende

enden på visa

Tyding og bruk

slutten på eit lengre hendingsforløp;
Sjå: ende

til siste slutt

Tyding og bruk

heilt til ende;
Sjå: slutt

gjere ende på

Tyding og bruk

få slutt på noko;
gjere til inkjes, øydeleggje;
drepe;
Sjå: ende
Døme
  • gjere ende på fattigdomen;
  • han gjorde ende på alle kaninane;
  • ho gjorde ende på livet