Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
250 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Betydning og bruk

  1. på dette stedet;
    til forskjell fra der
    Eksempel
    • stå her!
    • kom her!
    • her liker jeg meg;
    • her hjemme;
    • her i landet;
    • her til lands;
    • her ute på havet;
    • her slutter historien;
    • her har du det du bad om;
    • her har dere meg tilbake;
    • jeg vil ikke svare her og nå
  2. på dette feltet
    Eksempel
    • her har de vært til uvurderlig nytte;
    • stikkordet her er faglig kompetanse
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
    jamfør herre (2
    Eksempel
    • han her fyren vi traff;
    • den her kafeen;
    • disse her kommer til å visne
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Eksempel
    • her er kaldt;
    • skal her være fest?
  5. brukt om tid: nå (2, nettopp (2)
    Eksempel
    • her i dag;
    • her en dag

Faste uttrykk

  • her og der
    på spredte steder
  • hist og her
    på flere forskjellige steder;
    her og der
    • pass opp for glatte issvuller hist og her!
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

hygge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’, av hugr ‘tanke, sinn’

Betydning og bruk

avslappet, god stemning;
velvære
Eksempel
  • hun skaper alltid slik hygge der hun kommer;
  • være til hygge og nytte
Artikkelside

husflid

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør flid

Betydning og bruk

hjemmeproduksjon av nytte- eller prydting som bygger på nasjonale tradisjoner
Eksempel
  • vevnad, strikking, nålarbeid, treskurd og smikunst er typiske former for husflid
Artikkelside

husdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tamt dyr som menneskene har til nytte eller selskap
Eksempel
  • hunden er menneskets eldste husdyr
Artikkelside

heder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðr

Betydning og bruk

Eksempel
  • få heder og ros på 75-årsdagen;
  • vise en heder;
  • komme fra en oppgave med heder

Faste uttrykk

  • komme til heder og verdighet
    bli satt pris på igjen;
    komme til nytte igjen
    • den gamle kjolen har kommet til heder og verdighet igjen
Artikkelside

hjelp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Betydning og bruk

  1. det å hjelpe, støtte, berging;
    Eksempel
    • det var ingen hjelp i det;
    • når nøden er størst, er hjelpen nærmest;
    • ta tiden til hjelp;
    • søke hjelp hos en psykiater;
    • takk for hjelpen;
    • gi hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • komme en til hjelp;
    • få hjelp;
    • rope om hjelp
  2. Eksempel
    • ha lite hjelp på gården

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    ved å bruke, benytte seg av
  • ved egen hjelp
    med egen kraft;
    på egen hånd
    • komme løs ved egen hjelp
  • ved hjelp av
    ved å bruke, benytte seg av;
    forkortet vha.
Artikkelside

duste

verb

Betydning og bruk

  3. tørke støv
    Eksempel
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leke
  5. Eksempel
    • ikke duste til noe
Artikkelside

besøkelsestid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av foreldet besøkelse

Faste uttrykk

  • kjenne sin besøkelsestid
    (etter Luk 19,44) nytte en gunstig anledning, slå til på det rette tidspunkt
    • styret må kjenne sin besøkelsestid med hensyn på denne muligheten;
    • kjenne sin besøkelsestid og takke for seg
Artikkelside

utnytting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å nytte ut eller utnytte
Eksempel
  • utnytting av marine ressurser
Artikkelside

unytte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mest i forbindelsen
Eksempel
  • til unytte eller til unyttes – til ingen nytte
Artikkelside

Nynorskordboka 164 oppslagsord

kriminalregister

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

register over personar, brotsverk og ting som kan vere til nytte når politiet arbeider med kriminalsaker
Artikkelside

lisens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin licentia, av licet ‘(det) er tillate’

Tyding og bruk

  1. rett til å nytte ei oppfinning eller liknande ein annan har patent på
    Døme
    • produsere på lisens;
    • søkje lisens
  2. Døme
    • søkje om lisens;
    • jegerane har fått lisens for jervejakt
  3. Døme
    • betale lisens
Artikkelside

bruk-og-kast

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

  1. det å stadig kjøpe nytt i staden for å reparere og nytte til fulle det ein allereie har;
    Døme
    • skiftande mote og låg kvalitet er bruk-og-kast sett i system;
    • eit samfunn prega av bruk-og-kast
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ein ikkje kjenner varige forpliktingar for
    Døme
    • partnarar til bruk-og-kast;
    • bruk-og-kast av arbeidskraft
Artikkelside

kopar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt koparr; frå latin cuprum ‘metall frå Kypros’

Tyding og bruk

  1. mjukt, seigt, lys raudgult metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 29;
    kjemisk symbol Cu
  2. nytte- eller pyntegjenstand av kopar (1)
    Døme
    • pusse kopar
  3. mynt av kopar (1);
    Døme
    • leggje sølv for seg og kopar for seg
Artikkelside

fallrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å nytte ut fossefall
Døme
  • ha fallrettane i elva;
  • ha fallrettane i området
Artikkelside

kamparena

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stad der ein kamp (1, 3) går føre seg
    Døme
    • nytte den nye kunstgrasbana som kamparena
  2. stad eller interesseområde der konfliktar blir drøfta
    Døme
    • Sametinget kan bli ein passande kamparena for saka;
    • skal kulturpolitikken gjerast til ein kamparena?
Artikkelside

kapitalisere

kapitalisera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. rekne ut noverdi av framtidig verdi eller inntekt;
  2. gjere til kapital;
    Døme
    • dei kapitaliserte eigedomane
  3. i overført tyding: dra nytte av
    Døme
    • leiinga ynskjer å kapitalisere på spisskompetansen i selskapet
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside

smi medan jernet er varmt

Tyding og bruk

nytte eit lagleg høve når det byr seg;
Sjå: jern
Artikkelside

jordvarme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

varme som finst i jorda;
Døme
  • nytte jordvarme i elforsyninga
Artikkelside
Side 6 av 17