Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
163 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

veik, vek

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; beslektet med vike (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha en veik rygg;
  • veik i knærne;
  • være veik og sykelig;
  • ha en veik karakter;
  • en veik regjering
Artikkelside

vedtekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bestemmelse, forskrift, regel (særlig av lokal eller privat karakter)
Eksempel
  • lukningsvedtekter, bygningsvedtekter;
  • etter vedtektene skal årsmøtet deres holdes i april
Artikkelside

vekttall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tall som angir vekt (uttrykt i vektenheter)
  2. tall som (poengsifferet for) en karakter (3) skal multipliseres med ved den samlede poengutregningen
  3. mål for arbeidsmengde ved et studium
    Eksempel
    • kurset varer ett semester og gir 10 vekttall
Artikkelside

treer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe(n) som har (start)nummer tre
    Eksempel
    • ta treeren – buss eller trikk nummer tre;
    • treeren på laget spilte godt
  2. deltaker som blir nummer tre
  3. spillkort, side av terning eller lignende med verdien tre
    Eksempel
    • spartreeren
    • resultat som gir tre poeng
      • skyte en toer, en treer og en sekser
    • karakter
      • få en treer i norsk
Artikkelside

tilsnitt

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig etter tysk Zuschnitt; av snitt (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • en amatørforestilling med profesjonelt tilsnitt
Artikkelside

toer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe(n) som har (start)nummer to
    Eksempel
    • toeren går til Lade – buss eller trikk nummer to;
    • toeren kom først i mål
  2. deltaker som blir nummer to
    Eksempel
    • den evige toer
  3. spillkort eller lignende med verdien to;
    resultat som gir to poeng
    Eksempel
    • skyte to toere og en bom
  4. karakter (4) i skolen
    Eksempel
    • hun fikk en toer i fransk
  5. kapproingsbåt for to roere
Artikkelside

tilfredsstille

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Betydning og bruk

  1. oppfylle forventninger, krav, ønsker eller lignende
    Eksempel
    • uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon;
    • få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet;
    • hun ble ikke (seksuelt) tilfredsstilt av mannen
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • gi en tilfredsstillende forklaring – som en kan eller må være tilfreds med, fyllestgjørende
  3. som substantiv, om eldre forhold: karakter som svarer til tallkarakterene 3 eller 4

Faste uttrykk

  • meget tilfredsstillende
    før: nest beste karakter, jamfør særdeles
Artikkelside

tautologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er, har karakter av en tautologi
Eksempel
  • et tautologisk uttrykk
Artikkelside

særs

adverb

Opphav

egentlig genitiv av sær

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var alltid noe særs med dem;
  • avlingen var særs bra i år;
  • være særs uheldig

Faste uttrykk

  • særs godt
    tidligere: beste karakter (i grunnskolen), forkorting Sg
Artikkelside

særdeles

adverb

Opphav

norrønt sérdeilis

Betydning og bruk

i særlig grad, svært
Eksempel
  • en særdeles hyggelig kveld;
  • en særdeles vanskelig oppgave

Faste uttrykk

  • særdeles tilfredsstillende
    tidligere: i visse tidligere skoleslag: beste karakter, særs godt
Artikkelside

Nynorskordboka 79 oppslagsord

umannskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

umannsleg karakter eller framferd;
Artikkelside

ufin

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ufin person, åtferd, karakter, metode, tale
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’ av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen eller liknande);
    einskild representant for art, kategori osv.
    Døme
    • blodtype;
    • flytype;
    • genotype;
    • mennesketype;
    • skrifttype;
    • vevstype;
    • ein ny type syklar;
    • alle typar (av) ost;
    • ski av gammal, vanleg, moderne type;
    • folk av typen «eg veit best»;
    • den typen folk liker eg ikkje;
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann – ein typisk;
    • skape typar i diktverk – særmerkte personar;
    • eventyra har gjerne typar – særmerkte og forenkla personar
  2. Døme
    • han er ein artig, underleg type;
    • kva heiter typen ho er saman med?
    • nokre skumle typar
  3. (avtrykk av) støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen;
    • skrift i store, små, feite, vanlege typar

Faste uttrykk

  • ikkje min type
    ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
  • litt av ein type
    særprega, fargerik karakter
Artikkelside

tilsnitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg etter tysk Zuschnitt; jamfør snitt (2

Tyding og bruk

Døme
  • ei amatørframsyning med profesjonelt tilsnitt
Artikkelside

talkarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakter uttrykt med tal
Artikkelside

ståkarakter

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

karakter som ein greier seg med til eksamen, til skilnad frå strykekarakter
Artikkelside

støyping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å støype
  2. Døme
    • dei to er av heilt ulik støyping
Artikkelside

strykekarakter, strykkarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakter som seier at ein har stroke til eksamen
Døme
  • få strykekarakter
Artikkelside

stilkarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakter for stil (2 og 3)
Døme
  • få G i stilkarakter;
  • hoppe 90 m og få 3 × 18 i stilkarakter
Artikkelside

standpunktkarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakter som skal syne kunnskapsnivået til ein elev i eit fag
Artikkelside
Side 6 av 9