Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2456 treff

Bokmålsordboka 979 oppslagsord

oppmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i militæret: overgang fra marsjformasjon til bredere front;
    militær samling og gruppering av stridskrefter før et slag
    Eksempel
    • oppmarsj langs grensen
  2. det å marsjere opp eller fram til en demonstrasjon eller lignende
    Eksempel
    • en enhetlig oppmarsj 1. mai
Artikkelside

oppkomling

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk parvenu

Betydning og bruk

person som jobber seg opp og kommer seg fram yrkesmessig eller økonomisk;
parveny, karrierejeger
Artikkelside

opphøyd, opphøya, opphøyet

adjektiv

Opphav

av høye og opphøye

Betydning og bruk

  1. som er hevet opp eller springer fram
    Eksempel
    • en opphøyd skrift
  2. i overført betydning: som er bedre eller som står over det ordinære
    Eksempel
    • en opphøyd ro
Artikkelside

protesjere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin pro- og tegere ‘dekke’

Betydning og bruk

beskytte, ta seg av, hjelpe fram
Artikkelside

prosjektmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som stadig legger fram prosjekter
Artikkelside

promenere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra senlatin prominare ‘drive fram’

Betydning og bruk

gå (uten bestemt mål);
Artikkelside

progresjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin progredi ‘skride fram’

Betydning og bruk

  1. det å utvikle seg;
    framskritt, stigning
    Eksempel
    • det er fin progresjon i framstillingen fra det konkrete til det abstrakte
  2. skatteordning der skatteprosenten stiger med størrelsen av inntekten
    Eksempel
    • høy progresjon i skattleggingen
  3. i matematikk: rekke (1
Artikkelside

prospekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘utsikt’, av prospicere ‘se fram’

Betydning og bruk

  1. utsiktsbilde av et landskap, en by, en bygning eller lignende
  2. (reklame)brosjyre for et forretningstiltak, et tilbud, en leilighet eller lignende
  3. trykt redegjørelse for et firmas økonomiske stilling med mer for å orientere aksjonærer og interessenter
  4. trykt oversikt over planer og framtidsutsikter som interesserte kan få i forbindelse med innbydelse til aksjetegning, kjøp av obligasjoner eller lignende
  5. i Russland: lang, bred og rett gate
Artikkelside

prosedyre

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. i jus: behandling av en sak i retten, særlig om partenes innlegg;
  2. måte å gå fram på;
    Eksempel
    • innøve prosedyren ved en redningsaksjon
  3. formalistisk ordstrid
    Eksempel
    • diskusjonen utartet til prosedyre
Artikkelside

prostituere

verb

Opphav

fra latin ‘stille offentlig fram’

Betydning og bruk

skjemme ut, bringe i vanry
Eksempel
  • han har prostituert hele partiet

Faste uttrykk

  • prostituere seg
    • ta seg betalt for seksuelle tjenester, selge seg
      • mange unge prostituerer seg for å skaffe penger til narkotika
    • skjemme seg ut;
      nedverdige seg
Artikkelside

Nynorskordboka 1477 oppslagsord

ritsj

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyd som kjem fram når noko blir rive sund;
jamfør ratsj
Artikkelside

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside

ringle 3

ringla

verb

Opphav

av ring (1

Faste uttrykk

  • ringle seg
    slyngje seg i ringar
    • vegen ringla seg fram
Artikkelside

reprodusere seg

Tyding og bruk

avle fram nye generasjonar;
Døme
  • alt liv kan reprodusere seg
Artikkelside

reprodusere

reprodusera

verb

Opphav

av re- og produsere

Tyding og bruk

  1. skape på nytt;
    formeire
    Døme
    • den nye eigenskapen vart reprodusert i dotterceller;
    • bakteriane reproduserer snøgt
  2. lage (nøyaktig) avtrykk av;
    Døme
    • teikninga vart reprodusert i eit tidsskrift

Faste uttrykk

  • reprodusere seg
    avle fram nye generasjonar
    • alt liv kan reprodusere seg
Artikkelside

retinere

retinera

verb

Tyding og bruk

halde tilbake

Faste uttrykk

  • retinert tann
    tann som er hindra i å kome fram
Artikkelside

resonnere

resonnera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

tenkje over
Døme
  • resonnere seg fram til noko
  • brukt som adjektiv:
    • skrive i ein resonnerande stil
Artikkelside

resitere

resitera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

lese opp, seie fram;
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her
Artikkelside
Side 6 av 148