Bokmålsordboka
oppkomling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en oppkomling | oppkomlingen | oppkomlinger | oppkomlingene |
Opphav
gjennom tysk; fra fransk parvenuBetydning og bruk
person som jobber seg opp og kommer seg fram yrkesmessig eller økonomisk;
parveny, karrierejeger