Avansert søk

668 treff

Bokmålsordboka 312 oppslagsord

lettlestbok, lettlesbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok som er særlig lett å lese (på grunn av store typer, enkelt ordvalg og annet)

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)

lettlest

adjektiv

Betydning og bruk

som er lett å lese
Eksempel
  • en lettlest bok;
  • en lettlest håndskrift

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra

lydbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok som er lest inn og lagret som lyd
Eksempel
  • jeg har lastet ned en ny lydbok på telefonen

krønikebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok som inneholder en krønike

kallsbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kall (2

Betydning og bruk

bok der presten fører inn opplysninger om embetet

kalender

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middelalderlatin calendarium ‘liste over ting man skylder’ av calendae ‘første dagen i måneden’

Betydning og bruk

  1. oversikt over dager, uker og måneder i et visst år;
    Eksempel
    • se på kalenderen
  2. bok, program eller lignende til å holde orden på avtaler, gjøremål og merkedager
    Eksempel
    • jeg skal skrive det ned i kalenderen;
    • møtet ligger i kalenderen på mobilen;
    • jeg skal sjekke i kalenderen når vi kan møtes
  3. system for tidsregning
    Eksempel
    • den julianske kalenderen
  4. årbok (med navnelister og lignende)

ibidem

adverb

Opphav

latin

Betydning og bruk

på samme sted (brukt ved henvisning til en bok);
forkortet ib. eller ibid.

nummerere

verb

Opphav

av latin numerare ‘telle’; jamfør nummer

Betydning og bruk

forsyne med tall i rekkefølge
Eksempel
  • nummerere sidene i en bok
  • brukt som adjektiv
    • nummererte plasser

Nynorskordboka 356 oppslagsord

omtale 2

omtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør tale (2

Tyding og bruk

  1. snakke, tale om;
    drøfte, nemne
    Døme
    • omtale noko med vyrdnad;
    • problemet er omtalt i sakspapira
    1. brukt som adjektiv:
      • ein mykje omtalt person
  2. gje ei melding av
    Døme
    • omtale ei bok i radioen

lettlesbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok som er særleg lett å lese (på grunn av store typar, enkelt ordval og anna)

libretto

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk , diminutiv av libro ‘bok’

Tyding og bruk

tekst til opera eller operette

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)

lese ut

Tyding og bruk

gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel);
Sjå: lese

leseverdig

adjektiv

Tyding og bruk

med eit innhald som er verdt å lese
Døme
  • ei høgst leseverdig bok

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit sørgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit sorgens kapittel

katekisme

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom spansk; frå latin

Tyding og bruk

  1. kortfatta framstilling av innhaldet i den kristne trua, forma som spørsmål og svar
    Døme
    • Luthers vesle katekisme
  2. i overført tyding: bok, samling eller liknande som presenterer den viktigaste kunnskapen innan eit emne eller område
    Døme
    • ei katekisme for terroristar

Faste uttrykk

  • kunne si katekisme
    • om eldre forhold: kunne læresetningane i katekismen og dermed kunne bli konfirmert
    • kunne eller vite tinga ein treng;
      kunne sine saker
      • ein god leiar må kunne si katekisme

lydbok, ljodbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok lesen inn og lagra som lyd
Døme
  • eg høyrer ofte på lydbøker på veg til jobb

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)