Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
124 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
v.
forkorting
Betydning og bruk
forkorting
for
vei, veien
i adresser
Eksempel
Arne Garborgs v., Drammensv.
Artikkelside
ulovlig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også ulåˊv-
Betydning og bruk
ikke lovlig
Eksempel
en
ulovlig
demonstrasjon
Artikkelside
U-dal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dal med U-formet tverrsnitt, utgravd av bre
;
til forskjell fra
V-dal
Artikkelside
tyri
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tyr
(
v
)
i
nøytrum
;
beslektet
med
tjære
(
1
I)
Betydning og bruk
død furuved som er gjennomtrukket av harpiks og terpentinstoffer og derfor brenner lett
harpiks i død furuved
Artikkelside
sirkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘liten ring’, av
circus
‘krets’
Betydning og bruk
(plan figur som begrenses av en) krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
Eksempel
røre, forstyrre ens sirkler
–
(etter Arkimedes) forstyrre en i noe en er svært opptatt med, komme inn på ens enemerker
;
en (v)ond
sirkel
–
det at to (
eller
flere) uheldige forhold, symptomer
eller lignende
forverrer hverandre
krets
,
ring
(
1
I
, 2)
Eksempel
de stod i en
sirkel
krets
,
gruppe
Eksempel
ferdes i de høyere sirkler
–
i fornemme kretser
;
lese
sirkel
, studie
sirkel
Artikkelside
siemens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
simens
Opphav
tysk
etter
W. v. Siemens
, d 1892
Betydning og bruk
enhet for elektrisk ledningsevne, symbol
S
Artikkelside
samarskitt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter den russiske gruvedirektøren
V.E. Samarskij
og av
-itt
Betydning og bruk
svart, beklignende radioaktivt mineral
Artikkelside
Q
,
q
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstaven
q
, brukt for k-lyd i fremmedord og eldre navn, særlig foran v-lyd (skrevet
u
)
Artikkelside
rang
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
(
v
)
rangr
Betydning og bruk
vrang
Artikkelside
rabagast
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter skuespillet
Rabagas
(1872) av V. Sardou
Betydning og bruk
vidløftig, fandenivoldsk person
Eksempel
i ungdommen var han en ordentlig
rabagast
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
V5
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
V
(
3
III)
i
tyding
1
Tyding og bruk
i totalisatorspel: fem vinnarar
Døme
rett V5 frå Bjerke travbane
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar);
jamfør
gate
(
1
I)
;
forkorta
v.
Døme
stikke ut, byggje veg
;
offentleg veg
;
privat veg
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
gå ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
sjå vegane etter kyrne i åkeren
ofte i
overført tyding
: rørsle, gang (mot eit mål)
Døme
gå sin veg
–
gå bort
;
leggje hindringar i vegen
–
lage hindringar
;
kva er i vegen?
–
kva står på?
om reise
eller liknande
:
det bar(st) i veg(en)
;
kome seg i veg(en)
;
vere på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
;
vere langt på veg samde
–
mykje godt, stort sett samde
;
noko på vegen
–
nokolunde
;
vere tre månader på veg
–
gravid i tredje månad
retning
,
kurs
(
1
I)
,
lei
(
1
I)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
i
overført tyding
:
gå vegen om departementet med ei sak
;
nye vegar i politikken
;
gå hin vegen med
–
gå til atters med
lengd
,
strekning
;
avstand
Døme
ha lang veg heim
;
det er berre tida og vegen
–
sjå
tid
(
1
I
, 5)
;
sjå nokon på lang veg
opning
,
passasje
bane seg veg gjennom mengda
;
or vegen!
framgang
måte
(
1
I
, 1)
Døme
kledeveg
;
matveg
;
i den vegen er han grei
–
i så måte, i det stykket
Faste uttrykk
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå i vegen
vere til hinders
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
ikkje gå av vegen for
jamvel (gjere noko kritikkverdig)
ikkje kome nokon veg
stå fast; mislykkast
ikkje vere av vegen
vere bra, ha noko for seg
lage veg i vellinga
få arbeidet unna, greie godt opp
leggje i veg
fare av stad
på god veg
i god framgang
rydde av vegen
fjerne, ta livet av
skaffe til vegar
få tak i
ta på veg
bli sint, fare opp (for noko)
Artikkelside
V-dal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
V
(
1
I)
Tyding og bruk
dal med V-forma tverrsnitt, utgraven av ei elv, til skilnad frå
U-dal
Artikkelside
V-dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
V
(
3
III)
i tyd 2
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: dagen da krigen i Europa slutta, 8. mai 1945
Artikkelside
V-bombe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
V-
for
Vergeltung
‘gjengjeld’
Tyding og bruk
i andre verdskrigen: rakettbombetype som tyskarane tok i bruk i 1944
Artikkelside
vanadium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
nylatin
,
av
norrønt
Vanadís
, eit anna namn på Frøya
;
jamfør
van
(
1
I)
Tyding og bruk
svært hardt, metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
23
;
kjemisk
symbol
V
;
jamfør
V
(
2
II
, 1)
Artikkelside
U-dal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dal med U-forma tverrsnitt, utgraven av ein bre, til skilnad frå
V-dal
Artikkelside
svalemark
,
svalemerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
V-forma merke ytst i øyret på sau
Artikkelside
spenning
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å spenne (IV og V)
Døme
spenning og sparking
Artikkelside
sievert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
siˊv-
Opphav
etter
namnet
til den svenske fysikaren
R.M. Sievert
, 1896–1966
Tyding og bruk
måleining for verknaden av biologisk
stråledose
; symbol
Sv
Døme
1 sievert = 100 rem
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100