Bokmålsordboka
rabagast
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rabagast | rabagasten | rabagaster | rabagastene |
Opphav
fra fransk, etter skuespillet Rabagas (1872) av V. SardouBetydning og bruk
ubekymret, fandenivoldsk person;
Eksempel
- i ungdommen var hun en ordentlig rabagast