Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

diva

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘gudinne, fremragende sangerinne’; fra latin divus ‘guddommelig’

Betydning og bruk

feiret (kvinnelig) sanger eller skuespiller;
Eksempel
  • hun blir behandlet som en diva

davidsstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet til David, konge i Israel 1015–975 f.Kr.

Betydning og bruk

alminnelig jødisk symbol i form av en sekstagget stjerne som er satt sammen av to triangler

cirkumpolar, sirkumpolar

adjektiv

Uttale

sirkumpolaˊr

Opphav

fra nylatin; førsteleddet av latin circum ‘omkring’

Betydning og bruk

  1. som angår eller er spesiell for polområdene
    Eksempel
    • en cirkumpolar dyreart
  2. om stjerne: som står nær en av polene og derfor aldri kommer under horisonten

astro-

prefiks

Opphav

av gresk astron, form av aster ‘stjerne’

Betydning og bruk

prefiks (1) som gjelder stjerner;

asters

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk flertall av aster; opprinnelig av gresk aster ‘stjerne’

Betydning og bruk

(hage)plante av slekta Aster i kurvplantefamilien

asteroide

substantiv hankjønn

Uttale

asteroiˋde

Opphav

fra gresk ‘stjernelignende’, av aster ‘stjerne’

Betydning og bruk

lite, fast himmellegeme i solsystemet vårt med bane rundt sola, hovedsakelig mellom Mars og Jupiter;

asterisk

substantiv hankjønn

Uttale

asterisˊk

Opphav

av gresk asterikos ‘liten stjerne’

Betydning og bruk

tegnet *, ofte brukt til å trunkere digitale søk (3)

asterie

substantiv hankjønn

Uttale

asteˊrie

Opphav

av gresk aster ‘stjerne’

Betydning og bruk

astral

adjektiv

Uttale

astraˊl

Opphav

av latin astralis; av gresk aster ‘stjerne’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, hører til stjernene
  2. som gjelder astrallegemet

Nynorskordboka 56 oppslagsord

stellar 2, stellarisk

adjektiv

Opphav

av latin stella ‘stjerne’

Tyding og bruk

som gjeld stjernene
Døme
  • solar og stellar stråling

stella

substantiv ubøyeleg

Opphav

latin

Tyding og bruk

Døme
  • Stella polarisPolarstjerna

siderisk

adjektiv

Opphav

av latin sidus ‘stjerne(konstellasjon)'

Tyding og bruk

som gjeld stjernene

filmstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

berømt filmskodespelar;
jamfør stjerne (4)

fiksstjerne

substantiv hokjønn

Opphav

etter latin stella fixa

Tyding og bruk

eldre nemning for stjerne som ikkje synleg endrar posisjon i høve til andre stjerner;
til skilnad frå planet (1) og vandrestjerne

dvergstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for stjerne (1) med liten lysstyrke

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Tyding og bruk

  1. i folketru og mytologi: underjordisk skapning
    Døme
    • nissar og dvergar
  2. kan oppfattast nedsetjande: kortvaksen person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i den same slekta;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført tyding: noko som er lite
    Døme
    • selskapet er ein dverg i internasjonal samanheng

Faste uttrykk

  • kvit dverg
    i astronomi: stjerne med svært varm overflate og liten radius

diva

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘gudinne, framifrå sangerinne’; frå latin divus ‘guddomleg’

Tyding og bruk

feira (kvinneleg) songar eller skodespelar;
Døme
  • det er viktig for ei diva å ha ein dramatisk bakgrunn

davidsstjerne

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet til David, konge i Israel 1015–975 f.Kr.

Tyding og bruk

sekstakka stjerne sett saman av to trekantar, brukt som jødisk symbol

cirkumpolar, sirkumpolar

adjektiv

Uttale

sirkumpolaˊr

Opphav

frå nylatin; førsteleddet av latin circum ‘omkring’

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er særmerkt for polområda
    Døme
    • ei cirkumpolar dyreart
  2. om stjerne: som står nær ein av polane og derfor aldri kjem under horisonten