Bokmålsordboka
trunkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trunkere | trunkerer | trunkerte | har trunkert | trunker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trunkert + substantiv | trunkert + substantiv | den/det trunkerte + substantiv | trunkerte + substantiv | trunkerende |
Opphav
engelsk truncateBetydning og bruk
kutte av;
i edb: erstatte begynnelsen eller slutten av en søkestreng med et spesialtegn som står for ett eller flere vilkårlige tegn;
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- et trunkert søk