Bokmålsordboka
avkorte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avkorte | avkorter | avkorta | har avkorta | avkort! |
| avkortet | har avkortet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avkorta + substantiv | avkorta + substantiv | den/det avkorta + substantiv | avkorta + substantiv | avkortende |
| avkortet + substantiv | avkortet + substantiv | den/det avkortede + substantiv | avkortede + substantiv | |
| den/det avkortete + substantiv | avkortete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
korte av, gjøre kortere;
Eksempel
- antibiotika kan avkorte sykdomsforløpet