Bokmålsordboka
diva
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en diva | divaen | divaer | divaene |
Opphav
gjennom italiensk ‘gudinne, fremragende sangerinne’; fra latin divus ‘guddommelig’Betydning og bruk
feiret (kvinnelig) sanger eller skuespiller;
Eksempel
- hun blir behandlet som en diva