Avansert søk

299 treff

Bokmålsordboka 140 oppslagsord

innertier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyte en innertier
  2. Eksempel
    • hovedretten var en innertier

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

fra fransk; av dublere

Betydning og bruk

  1. metall som er overtrukket med et tynt lag finere metall, ofte gull
    Eksempel
    • et ur i dublé
  2. det å skyte to stykker vilt ved å fyre av begge geværløpene samtidig;
    det å dublere (4);
    jamfør dublett (2)
  3. støt som en dublerer en biljardkule med

interpolere

verb

Opphav

fra latin , opprinnelig ‘pusse opp’

Betydning og bruk

  1. skyte inn ord, setninger eller hele stykker i en tekst
  2. i matematikk: ut fra kjente funksjonsverdier beregne mellomliggende verdier

skyte fra hofta

Betydning og bruk

  1. skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
    Eksempel
    • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
  2. kommentere uten å tenke seg om;
    tippe (4, 1), prøve seg
    Eksempel
    • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter

skytte 2

substantiv hankjønn

Opphav

av skyte betydning 2 etter latin Sagittarius

Betydning og bruk

  1. foreldet: skytter, jeger
  2. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Skytten (mellom 22. november og 22. desember)
    Eksempel
    • han er skytte

ta på direkten

Betydning og bruk

i fotball: skyte en sentret ball uten å dempe den

fyre løs

Betydning og bruk

Se: fyre
  1. stille mange spørsmål eller kritisere

fyre av

Betydning og bruk

Eksempel
  • fyre av et skudd

skyte seg

Betydning og bruk

drepe seg med skytevåpen;
Se: skyte

skyte seg inn under

Betydning og bruk

dekke seg bak;
Se: skyte

Nynorskordboka 159 oppslagsord

kneståande

adjektiv

Tyding og bruk

på (eitt) kne med overkroppen oppreist
Døme
  • kneståande stilling;
  • skyte kneståande
  • brukt som substantiv:
    • gå ned i kneståande

knalle

knalla

verb

Opphav

av knall (1; samanheng med gnelle

Tyding og bruk

  1. lyde med eit knall;
    smelle
    Døme
    • skota knalla
  2. fyre av skot;
    skyte
    Døme
    • knalle nokon ned
  3. sparke med styrke
    Døme
    • ho knallar ballen i nettet

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Tyding og bruk

  1. frose vatn, frosen væske
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • mesteparten av Grønland er dekt med is;
    • hendene hennar var kalde som is
  2. Døme
    • wiskey med is
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Døme
    • isen på fjorden måtte brytast opp med isbrytar;
    • gå gjennom isen
  4. Døme
    • ha is til dessert;
    • is er godt når det er varmt

Faste uttrykk

  • bryte isen
    vinne over motsetning, misstemning eller liknande
  • leggje noko på is
    leggje til sides, utsetje handsaminga, dryge med å ta avgjerd
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
  • skyte is
    om frosne ting, til dømes matvarer: få iskappe rundt seg når dei kjem i varmare luft eller vatn

plaffe

plaffa

verb

Opphav

av plaff (2

Tyding og bruk

Døme
  • plaffe laus;
  • plaffe ned

innerblink

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

treff innanfor den inste ringen i blinken (1 på ei skyteskive
Døme
  • skyte innerblink

anlegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk

Tyding og bruk

  1. verksemd med bygging i større omfang, til dømes industri- og kraftutbygging og bygging av vegar og jernbane
    Døme
    • arbeide på anlegg;
    • bygg og anlegg sysselset mange tusen arbeidarar
  2. noko som er bygd, reist, sett opp med eit visst føremål
    Døme
    • det elektriske anlegget i huset;
    • anlegget for gjenvinning
  3. tilplanta område;
    hage;
    jamfør grøntanlegg
    Døme
    • parkar og grøne anlegg
  4. det å leggje eit skytevåpen i stilling;
    støtte som eit skytevåpen kviler på
    Døme
    • skyte med anlegg
  5. spire, kime til utvikling;
    talent
    Døme
    • ha medfødde anlegg for noko;
    • ha gode anlegg

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

frå fransk; av dublere

Tyding og bruk

  1. metall trekt med eit tynt lag av finare metall, oftast gull
    Døme
    • eit ur i dublé
  2. det å skyte to stykke vilt ved å fyre av begge geværløpa samstundes;
    det å dublere (4);
    jamfør dublett (2)
  3. støyt som ein dublerer ei biljardkule med

skyttar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skytari; av skyte

Tyding og bruk

  1. person som skyt, er god til å skyte
    Døme
    • bogeskyttar;
    • geværskyttar;
    • krypskyttar;
    • skarpskyttar;
    • ein flink skyttar
    • jeger
      • skyttaren hadde fuglehund
    • person som lagar mål i ballspel, målskårar
      • laget har fleire gode skyttarar
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Skyttaren (mellom 22. november og 22. desember)
    Døme
    • ho er skyttar

skyte papegøyen

Tyding og bruk

vere særs heldig, skyte gullfuglen, gjere eit godt parti;
Sjå: papegøye

ta på direkten

Tyding og bruk

i fotball: skyte ein sentra ball utan å dempe han; overf: ta på sparket, utan førebuing