Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
264 treff
Bokmålsordboka
109
oppslagsord
kravle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krafla
Betydning og bruk
ta seg fram på hender og føtter
;
krabbe, krype
;
slepe seg fram
Eksempel
ungen
kravlet
på gulvet
;
kravle
seg opp en skråning
vrimle
,
yre
(
2
II)
,
myldre
Eksempel
bedervet mat som det
kravlet
og krøp mark i
Artikkelside
kraume
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
krype
og
kråle
Betydning og bruk
krype som en mark
;
slepe seg fram
Artikkelside
agrikultur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
agricultura
, førsteleddet av
ager
‘åker, mark’
;
jamfør
kultur
Betydning og bruk
jorddyrking
Artikkelside
jordmaur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Faste uttrykk
gul jordmaur
maur som lever i store kolonier og kan lager jordtuer
;
Lasius flavus
svart jordmaur
maur som lever i dyrket mark, og som ofte fins innendørs
;
sukkermaur
;
Lasius niger
Artikkelside
svart jordmaur
Betydning og bruk
maur som lever i dyrket mark, og som ofte fins innendørs
;
sukkermaur
;
Lasius niger
;
Se:
jordmaur
Artikkelside
jomfruelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
kysk
ren, uberørt
Eksempel
jomfruelig
mark
Artikkelside
jorde
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
gjerde
(
2
II)
Betydning og bruk
(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
han er ute på jordet med traktoren og pløyer
Faste uttrykk
helt på jordet
helt desorientert
eller
uvitende
Artikkelside
jaktmark
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mark
(
1
I)
Betydning og bruk
jaktområde
særlig i flertall:
virkefelt
;
enemerke
Eksempel
finne seg nye jaktmarker
;
bevege seg på andres
jaktmarker
Faste uttrykk
de evige jaktmarker
døden
vandre til de evige jaktmarker
Artikkelside
innmark
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mark
(
1
I
, 2)
som ligger nær en gård, ofte inngjerdet og dyrket
;
motsatt
utmark
Eksempel
gården var på 160 mål
innmark
Artikkelside
innengjerdes
,
innagjerdes
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ligger innenfor (grense)gjerde mot utmark eller skog
Eksempel
innengjerdes mark
brukt som adverb
eiendommen var på 80 dekar innengjerdes
Artikkelside
Nynorskordboka
155
oppslagsord
kvee
kvea
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvía
Tyding og bruk
drive krøter inn i ei kve
gjødsle mark (ved å ha krøtera der)
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra retrett
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
beitemark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mark
(
1
I
, 2)
som særleg blir brukt til
beite
(
3
III
, 1)
Døme
gamle slåtteenger som no blir brukt til beitemark
i
overført tyding
: område ein kan få noko ut av
Døme
eit politisk parti som vil inn på nye beitemarker
Artikkelside
agrikultur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
agricultura
, førsteleddet av
ager
‘åker, mark’
;
jamfør
kultur
Tyding og bruk
jorddyrking
Artikkelside
svart jordmaur
Tyding og bruk
maur som lever i dyrka mark, og som ofte finst innandørs
;
sukkermaur
;
Lasius niger
;
Sjå:
jordmaur
Artikkelside
jordmaur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
gul jordmaur
maur som lever i store koloniar og kan lage jordtuer
;
Lasius flavus
svart jordmaur
maur som lever i dyrka mark, og som ofte finst innandørs
;
sukkermaur
;
Lasius niger
Artikkelside
jorde
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
gjerde
(
2
II)
Tyding og bruk
(inngjerda) stykke dyrka mark
Døme
dei arbeider ute på jordet
Faste uttrykk
heilt på jordet
heilt desorientert eller uvitande
Artikkelside
jomfrueleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kysk
rein, urørt
Døme
eit fjellområde med
jomfrueleg
terreng
;
jomfrueleg
mark
Artikkelside
jaktmark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mark
(
1
I)
Tyding og bruk
jaktområde
særleg i fleirtal:
verkefelt
;
einemerke
Døme
bedrifta måtte ut på nye jaktmarker
Faste uttrykk
dei evige jaktmarker
døden
gå til dei evige jaktmarkene
Artikkelside
innmark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mark
(
1
I
, 2)
som ligg nær ein gard, ofte inngjerda og dyrka
;
motsett
utmark
Døme
garden var på 200 mål innmark
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100