Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
334 treff
Bokmålsordboka
246
oppslagsord
isfjell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stort stykke av breis som driver i havet
Faste uttrykk
toppen av isfjellet
det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
Artikkelside
toppen av isfjellet
Betydning og bruk
det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
;
Se:
isfjell
Artikkelside
motspiller
,
motspeller
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spiller i forhold til den han eller hun spiller mot
Eksempel
motspillerne fikk overtaket i andre omgang
;
i sin første rolle fikk hun en kjent skuespiller som
motspiller
Artikkelside
ordspråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fast vending som uttrykker en allmenn erfaring
eller
leveregel
;
ordtak
Eksempel
‘øst, vest, hjemme best’ er et kjent
ordspråk
Artikkelside
oppvask
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å vaske opp
Eksempel
ta
oppvasken
etter middagen
bestikk, servise
og lignende
som skal vaskes opp
Eksempel
la
oppvasken
stå
i overført betydning
: voldsomt oppgjør
Eksempel
det ble
oppvask
da saken ble kjent
Artikkelside
stalinorgel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sovjetisk rakettkanon med flere utskytingsrør, kjent fra den andre verdenskrigen
Artikkelside
nobel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
nobilis
, opprinnelig ‘kjent, berømt’, senere ‘adelig’
Betydning og bruk
edel, storsinnet, høvisk
;
fornem
Eksempel
hun er et
nobelt
menneske
Artikkelside
innviet
,
innvia
,
innvidd
,
innvigd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
innvie
Betydning og bruk
som er
viet
Eksempel
ligge i innviet jord
brukt som substantiv: person som har fått del i noe som ikke er alminnelig kjent
Eksempel
bare noen få innviede visste om det
Artikkelside
landskjent
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjent over hele landet
Eksempel
to landskjente artister skal opptre
Artikkelside
siden
1
I
,
sia
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer etter et tidspunkt
;
i tiden etter at
Eksempel
jeg har kjent henne siden vi var fem år gamle
;
siden han giftet seg, har jeg ikke sett ham
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
fordi
, på grunn av at
Eksempel
siden vi ikke har penger, blir vi hjemme i sommer
;
siden det var så godt vær, spiste vi ute
Artikkelside
Nynorskordboka
88
oppslagsord
koeffisient
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
co-
og
efficere
‘få fram’
;
jamfør
ko-
Tyding og bruk
i
matematikk
: kjent tal som ein ukjend
eller
variabel storleik skal multipliserast med for å kome fram til eit visst resultat
i
fysikk
: talmessig uttrykk for ein viss eigenskap ved eit stoff
som etterledd i ord som
absorberingskoeffisient
friksjonskoeffisient
Artikkelside
setje noko på kartet
Tyding og bruk
gjere noko synleg og kjent
;
Sjå:
kart
Døme
eit flott arrangement som set kommunen på kartet
Artikkelside
kart
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
carte
og
latin
c
(
h
)
arta
;
frå
gresk
khartes
‘papir’
Tyding og bruk
grafisk framstilling av ein del av jordyta (
eller
stjernehimmelen)
Døme
geologisk kart
;
eit kart over Hardangervidda
;
lese kart
;
teikne kart
som etterledd i ord som
sjøkart
verdskart
liste
(
1
I)
,
oversyn
;
dagsorden
Døme
kva står på kartet i dag?
som etterledd i ord som
matkart
vinkart
Faste uttrykk
kartet stemmer ikkje med terrenget
teorien stemmer ikkje med røynda
setje noko på kartet
gjere noko synleg og kjent
eit flott arrangement som set kommunen på kartet
Artikkelside
evangelisere
evangelisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
gjere
evangeliet
kjent
;
misjonere
Døme
evangelisere på gata
Artikkelside
jo
2
II
adverb
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent
;
jamfør
dess
(
3
III)
Døme
dette er jo lett
;
klart han veit det, han er jo fagmann
Faste uttrykk
jo før, jo heller
så snart som mogleg
jo … dess …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo før, dess betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
jo … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre
;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
jo … jo …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo fleire, jo betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
jodle
jodla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
jodeln
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
syngje utan ord med bråe og stadige overgangar frå brysttone til falsett (særleg kjent frå Alpane)
Artikkelside
by ut
Tyding og bruk
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste
eller liknande
;
Sjå:
by
Døme
dei baud ut odelsjord til sal
Artikkelside
lette på sløret
Tyding og bruk
òg: gjere kjent
;
Sjå:
slør
Artikkelside
få/ha fram
Tyding og bruk
gjere kjent
;
understreke
;
Sjå:
fram
,
ha
Døme
få fram kva ein meiner
;
ho vil ha fram alle sider ved saka
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100