Avansert søk

184 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

hål

adjektiv

Opphav

norrønt háll

Betydning og bruk

hålkeføre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

glatt, isete føre

glatte over

Betydning og bruk

Se: glatte
  1. gjøre glatt;
    jevne ut
    Eksempel
    • han glatter over håret med hendene
  2. gjøre strid, uenighet, motsetninger, forskjeller eller lignende mindre;
    bagatellisere, mildne
    Eksempel
    • glatte over uenighetene;
    • hun prøvde å glatte over krangelen med latter

glatt muskulatur

Betydning og bruk

muskulatur i innvollene som blir regulert av det autonome nervesystemet;
til forskjell fra tverrstripete muskulatur;

det glatte lag

Betydning og bruk

sterk kritikk;
utskjelling;
Se: glatt, lag
Eksempel
  • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
  • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute

blåis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

glatt, blank is uten snø;
Eksempel
  • brevandring på blåisen

barnerumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. rumpe (1) til barn
  2. umoden person

Faste uttrykk

  • glatt som en barnerumpe
    uten rynker eller furer

åleglatt

adjektiv

Betydning og bruk

glatt som en ål;
om mennesker: sleip, slesk (2

ål 4

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll

Betydning og bruk

slangelignende beinfisk, Anguilla anguilla
Eksempel
  • vri seg som en ålkvi seg, vise tydelig uvilje;
  • være sleip, glatt som en ål

Nynorskordboka 95 oppslagsord

knirke

knirka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • døra knirkar i hengslene
  2. i overført tyding: ikkje gå så glatt;

eukalyptustre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort tre med glatt bork og tjukke blad av ei australsk slekt i myrtefamilien

eukalyptus

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘godt tildekt’

Tyding og bruk

stort tre med glatt bork og tjukke blad av ei australsk slekt i myrtefamilien

glatthåra

adjektiv

Tyding og bruk

med glatt hår

pinsjer

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Pinscher

Tyding og bruk

tysk hunderase med kort, glatt pels;

hålkeføre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

glatt, isete føre

hål

adjektiv

Opphav

norrønt háll

Tyding og bruk

  1. som ein glir lett på;
    Døme
    • hål is;
    • hålt føre;
    • det er hålt på asfalten
  2. som glir lett
    Døme
    • fisken var så hål at han var mest umogleg å halde
  3. Døme
    • ein hål kar;
    • ha ei hål tunge

hålkete

adjektiv

Tyding og bruk

dekt av islag;
glatt av hålke
Døme
  • eit hålkete fortau

hålke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av hål

Tyding og bruk

  1. det at noko er hålt;
  2. stad der det er glatt, særleg på grunn av is;
    glatt islag
    Døme
    • dette på hålka

jamning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å jamne
    Døme
    • jamning av grushaugar
  2. røre (av væske og mjøl, smør eller liknande) til å jamne (3, 2) saus, suppe eller liknande med
    Døme
    • lag ei glatt jamning av mjøl og fløytemjølk
  3. i språkvitskap: tilnærming eller utjamning mellom rotvokal og endingsvokal i jamvektsord